Redigerer Kirgisistan (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge nylige funn gjort av kirgisiske og [[Kina|kinesiske]] historikere, dateres kirgisisk historie tilbake til [[201 f.Kr.]] De tidligste forfedrene til det kirgisiske folket, som en antar er av [[tyrkere|tyrkisk]] opprinnelse, levde i den nordøstlige delen av det som nå er [[Mongolia]]. Senere migrerte noen av disse stammene til regionen som i dag er sørlige [[Sibir]] og slo seg ned langs [[Jenisej]], hvor de levde fra det [[6. århundre]]t til det [[8. århundre]]t. De spredte seg over [[Tuva (republikk)|Tuva]]-regionen i [[Russland]] og forble der til [[mongolene]] begynte å røre på seg i det [[13. århundre]]t, da kirgiserne migrerte sørover. I det [[12. århundre]]t ble [[islam]] den dominerende [[religion]]en i regionen. De fleste kirgiserne er [[sunniislam|sunnimuslimer]] av [[Hanafi]]-retningen.

I løpet av det [[15. århundre|15.]] og [[16. århundre]] slo kirgiserne seg ned i territoriet som i dag er kjent som republikken Kirgisistan. Det sørlige området kom under kontroll av khanen i [[Kokand]] på begynnelsen av det [[19. århundre]]t, men det ble senere okkupert og formelt annektert av det russiske imperiet i [[1876]]. Den russiske overtagelsen førte til utallige opprør mot [[tsar]]ens autoritet, og mange kirgisere valgte å flytte inn i [[Pamir]]-fjellene i [[Afghanistan]]. Den nådeløse måten opprøret i [[Sentral-Asia]] i [[1916]] ble slått ned på, som ble utløst av at russerne innførte verneplikt i den russiske hær, fikk mange kirgisere til å flykte til Kina.

[[Sovjetunionen|Sovjetisk]] styre ble etablert i regionen i [[1918]], og i [[1924]] ble det [[Kara-kirgiske autonome område]] etablert innen den russiske repbulikken. (Begrepet kara-kirgisk ble brukt inntil midten av [[1920-årene]] for å skille dem fra kasakhene, som også ble referert til som kirgisk.) I [[1926]] fikk området navnet [[Den autonome kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk]]. [[5. desember]] [[1936]] ble [[Den kirgisiske sosialistiske sovjetrepublikk]] etablert som fullt medlem i [[Sovjetunionen]].
 
[[19. august]] [[1991]] var det et forsøk på å kaste president [[Askar Akajev]] i Kirgisistan. Etter at kuppforsøket mislyktes uken etterpå, annonserte Akajev og visepresident [[German Kusnetsov]] deres oppsigelse fra det sovjetiske kommunistpartiet, og hele politbyrået og sekretariatet trakk seg tilbake. Dette ble fulgt av en avstemning i det øverste sovjet i republikken som førte til erklæring av uavhengighet fra Sovjetunionen [[31. august]] 1991. Kirgisisk ble annonsert som det statlige språket i september 1991. I desember 2001 ble det [[russisk]]e språket gitt offisiell status gjennom et tillegg i grunnloven. I oktober 1991 stilte Akajev som presidentkandidat uten alternativer og ble president etter å ha fått 95&nbsp;% av stemmene.

Det ble holdt valg til parlamentet [[27. februar]] og [[13. mars]] [[2005]]. Konklusjonen til [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] var at valget ikke oppfylte kravene til frie og rettferdige valg, men det var likevel forbedringer fra valget i 2000. Sporadiske protester, som startet i de sørlige provinser, mot det som ble oppfattet som manipulering og valgjuks førte til vidt utbredte krav om at presidenten og hans regime i Bisjkek skulle trekke seg. [[24. mars]] krevde {{formatnum:15000}} opposisjonelle demonstranter at regjeringen skulle trekke seg. Det ble rapportert om skader fra politiet og utbredt plyndring. Protestantene tok presidentens administrasjonsbygning og president Akajev flyktet landet, først til nabolandet [[Kasakhstan]] og videre til [[Moskva]]. Han nektet til å begynne med å trekke seg og avfeide begivenhetene som et kupp, men trakk seg fra embetet [[4. april]].

[[Kurmanbek Bakijev]] ble president etter revolusjonen i Kirgisistan i 2005. Under presidentvalget i Kirgisistan [[23. juli]] [[2009]] ble Bakiyev gjenvalgt som president.

Den [[7. april]] [[2010]] ble presidenten avsatt under voldelige protestaksjoner og lever nå i eksil i Belarus. I midten av mai stormet Bakijevs tilhengere offentlige bygninger i byene Batken, Jalalabad og Osj sør i landet. Den midlertidige regjeringen avlyste det planlagte presidentvalget i oktober, og utnevnt statsminister [[Roza Otunbajeva]] til president. Det ble holdt presidentvalg i oktober 2011. Dette ble vunnet av [[Almasbek Atambajev]], som ble innsatt 1. desember 2011.