Redigerer Kildebert I (avsnitt)

=== Drapet på nevøene ===
[[Fil:Tiers de sou d'or de Childebert Ier.png|thumb|left|150px|Mynt med Kildeberts bilde.]]
[[Fil:Assassinat de Thibault et Gonthaire.jpg|thumb|Drapet på de unge nevøene, illustrasjon fra 1400-tallet, ''Chroniques de France''.]]
Klodomers andel av Frankerriket i Orléans var ment å gå i arv til hans etterkommere, hans tre små sønner. Kildebert sammensverget seg med broren Klotar for å kvitte seg med nevøene slik at de kunne overta Klodomers andel. I henhold til [[Gregorius av Tours]] litterære framstilling, sendte brødrene Arcadius, sønnesønn av [[Sidonius Apollinaris]], til deres mor [[Klotilde]]. Som dronningmor hadde hun autoritet som overhode av familien. Sendebudet overrakte henne en [[saks]] og et [[sverd]]. Han ga henne valget om å klippe håret av guttene, hennes sønnesønner, således frata dem deres lange hår som var frankernes symbol på kongeverdighet, eller drepe dem. Hun skal ha svart: «Det er bedre for meg å se dem døde enn [[Tonsur|kronraket]]. De er oppfostret til å bli konger.»<ref>Gregorius av Tours: ''Historia Francorum'', III, 18. [http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/gregory-hist.asp Engelsk oversettelse] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/basis/gregory-hist.asp |date=20160318083454 }} hos ''Medieval Sourcebook''</ref> Etter at brødrene egenhendig fikk myrdet sine små nevøer, unntatt den ene som slapp unna, Klodoald, og som valgte å gå i kloster framfor å risikere livet, overtok deres besittelser: Kildebert annekterte byene [[Chartres]] og [[Orléans]].

Kildebert deltok senere i flere militære ekspedisjoner mot kongeriket [[Burgund]]. Han beleiret [[Autun]] i 532 og i 534, etter at Burgund var beseiret og erobret sammen med broren Klotar og Teoderiks sønn Teudebert (etter at Teoderik døde i 533 eller 534), tok Kildebert sin andel av krigsbyttet. Det ble byene [[Mâcon]], [[Lyon]] og [[Genève]]. Da [[Witiges]], [[østgoterne]]s konge, overlot [[Provence]] til frankerne i [[535]] for å sikre seg fred, gikk besittelsen [[Arles]] og [[Marseille]] til Kildebert. Annekteringen av provinsen ble fullført vinteren 536–537 med hjelp av styrkene til Klotar. I tillegg til betydelig mengde med gull sikret Witiges seg også frankernes støtte i sin kamp mot den [[Østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Justinian I den store|Justinian]].<ref>Vitiello, Massimiliano (2014): [https://books.google.no/books?id=-8sTBAAAQBAJ&pg=PA163&lpg=PA163&dq=Witiges+%2B+Provence&source=bl&ots=uJgZmZn83R&sig=FPiF1EyalW9nUlevGKh9hKelG5w&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi0qOaW38fLAhVsMZoKHRWQDKwQ6AEIFTAA#v=onepage&q=Witiges%20%2B%20Provence&f=false ''Theodahad: A Platonic King at the Collapse of Ostrogothic Italy''], University of Toronto Press, s. 163</ref>