Redigerer Kerberos (avsnitt)

== I skjønnlitteraturen ==
[[Fil:Cerbere.jpg|thumb| Kerberos, illustrert av [[Gustave Doré]] av [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]''.]]
Kerberos opptrer som figur i mange kjente verker i gresk og romersk litteratur, mest kjent er [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]''; [[Peisandros av Rhodos]]' episke verk ''Herakleia'' ([[Herakles' tolv storverk]]); fortellingen om [[Orfeus]] i Platons ''[[Symposion (Platon)|Symposion]]''. Kerberos er også omtalt i Homers ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' samt i [[Hesiod]]<nowiki/>s ''[[Teogoni]]'' – disse tre verkene ble til ca. i det 800.–700. århundre f.Kr., og er dermed de tidligste litterære omtalene av Kerberos som vi kjenner til i moderne tid.<ref> Homer: ''Iliaden'', 8, henv. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134&layout=&loc=8.366 366–369]</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=Vv0Fxm6Amh4C&pg=PA63&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Dragons, Serpents, and Slayers in the Classical and Early Christian Worlds: A Sourcebook|etternavn=Ogden|fornavn=Daniel|dato=2013-04-25|utgiver=OUP USA|isbn=978-0-19-992509-4|språk=en}}</ref>

Beskrivelsen av Kerberos er relativt konsekvent fra verk til verk og fra forfatter til forfatter. I de tidligste tekstene har han mange hoder; i Hesiods ''Teogonien'' har han hele 50 hoder, mens hos [[Pindar]] (522–433 f.Kr.) har han over hundre.<ref name="hesiod-differs"> Hesiod: ''[[Theogonien]]'', s. [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0130%3Acard%3D310 310]</ref> Senere i antikken ble det vanlig å beskrive ham som en trehodet hund. I de fleste kildene har udyret også trekk som viser til at den ene eller begge foreldrene var av slangeætt; noen sier at han hadde flere slangehaler, andre at det grodde slangehoder ut av hodet på ham, andre igjen at «alle mulige slags slanger» vokste ut av dyrets rygg.

I de fleste antikke tekstene der Kerberos er omtalt, handler det om at dyret utgjør en trussel for levende mennesker som vil skaffe seg tilgang til dødsriket. I ''Æneiden'' ble Kerberos bedøvet etter å ha spist forgiftede honningkaker. Orfeus lullet udyret i søvn med sin musikk. [[Hermes]] fikk Kerberos til å sove ved å gi ham vann fra elva [[Lethe]]. Å fange Kerberos uten å drepe ham var det tolvte og siste storverket til Herakles. I [[Dante Alighieri]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'', canto VI, blir Kerberos funnet i helvetes tredje sirkel hvor han overvåker og sliter i stykker de som har bukket under for grådighet, en av [[De syv dødssynder|de syv dødelige synder]].<ref>Dante: ''Divine Comedy'' [http://www.everypoet.com/archive/poetry/dante/dante_i_06.htm Inferno, canto VI] {{Wayback|url=http://www.everypoet.com/archive/poetry/dante/dante_i_06.htm |date=20120104093613 }}</ref>

I [[stjernebilde]]t [[Cerberus (stjernebilde)|Cerberus]], som ble innført av [[Johannes Hevelius]] i [[1687]], er Kerberos tidvis erstattet for «greinen fra treet til gulleplene» som ble hentet av [[Atlas (mytologi)|Atlas]] i hagen til [[hesperidene]].<ref> Ridpath, Ian: [http://www.ianridpath.com/startales/cerberus.htm "Star Tales"]. ''Ianridpath.com''.</ref> Denne grenen er den litterære kilden til «den gylne greinen» i ''Æneiden'' av Vergil.

I [[John Milton]]s ''[[Det tapte paradis]]'' 11.65 er de kerberiske hunder nevnt i ''Helvete'': 
:«A cry of Hell Hounds never ceasing bark'd With wide Cerberean mouths full loud».