Redigerer Keramikk (avsnitt)

=== I Norge ===
De tidligste kjente funn av norsk keramikk (av leire) er fra [[Neolittisk tid|yngre steinalder]]. Det er gjort noen funn av skår som kan være fra [[Paleolitikum|eldre steinalder]], men dette har ikke blitt bekreftet. Det er gjort funn av keramikk både på [[boplass]]er og i graver, og noe sjeldnere i depoter. Keramikktypene vi kjenner til fra steinalderen i Norge, er kam-, [[Traktbegerkulturen|traktbeger]]-, [[Klokkebegerkulturen|klokkebeger]]-, og [[Kjelmøya|Kjelmøy]]-keramikk. Det var ikke uvanlig at leiren ble blandet, «magret», med knust stein eller organisk materiale. Leiren kunne blandes med varmelederen [[asbest]], og asbestkeramikk er kjent fra [[Bronsealderen i Norge|norsk bronsealder]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax Forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 203-206|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>

Det ble også produsert keramikk i Norge både i bronsealder og [[Jernalderen i Norge|jernalder]]. I 1974 oppdaget [[arkeolog]]en Perry Rolfsen spor etter pottemakervirksomhet i industriell skala under [[dyrket mark]] på Augland i [[Torridal]] i [[Kristiansand kommune]], på et sted der det tidligere fantes et [[gravfelt]] med ti [[gravhaug]]er. [[Utgravning]]er brakte for dagen spor etter åtte [[langhus (bygning)|langhus]], 14 keramikkovner og 141 groper; blant annet [[kokegrop]]er og [[stolpehull]]. Det ble funnet 4 bassenger med råleire, med synlige fordypninger fra stokker når leiren ble stampet. Leiren var nok tenkt både til keramikk og til [[leirklining]] av husvegger av flettverk. Minst 55.000 potteskår er funnet, og det runde huset fra eldre jernalder er unikt i Norge, likeså det delvis nedgravde huset med mange oppbygde ildsteder som trolig ble brukt som tørkehus for produktene.<ref>[https://arkeologi.blogspot.com/2004/11/romertids-pottemakeri-ved-kristiansand.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Romertids pottemakeri ved Kristiansand», 18 november 2004</ref>

Det ble funnet titusenvis av potteskår i sandjorden. De 4 leirebassengene var oldtidens måte å slemme leire på. Keramikerne Margrethe og [[Jens von der Lippe]] undersøkte produktene og prøvde å lage tilsvarende keramikk med moderne metoder. Paret tok for seg «spannformede kar»; disse er bare kjent fra Norge. Leiren i disse karene er leiren svært mager, så de ikke sprakk om glovarme steiner ble sluppet i dem. Analyser viste at de var lagd av leire tilsatt store mengder [[kleberstein]], asbest, [[kloritt]] og [[talk]]. Merker etter [[årring]]er tydet på at karene ble formet over en stokk, og dette viste seg svært vanskelig å få til, for enten falt massen av stokken, eller klistret seg fast. Lippe eksperimenterte med å smøre inn stokken i talk og fett for å få massen til først å sitte godt, deretter slippe uten å ramle fra hverandre. Til sist lyktes det, og et kar kom i ovnen. Men da det var ferdig brent, var det rødt. Oldtidens kar var grå, så Lippe hadde ikke funnet riktig metode.<ref>[[Gerd Hennum]]: «Håndverket i oldtiden», ''De første nordmenn'' (s. 110-11), Schibsted, Oslo 1975, ISBN 82-516-0557-1</ref> 

En annen spesiell norsk type leirkar er «bulevaser» med tynne vegger og teknisk høy kvalitet. I [[merovingertiden]] stopper produksjonen av blant annet de spannformede karene. Det er få funn av keramikk fra [[Vikingtiden i Norge|vikingtiden]], og da er gjenstandene som regel importert. Mye er funnet rundt handelsplasser som [[Kaupang]], der keramikkfunnene dateres fra sent 700-tall til sent 800-tall e.Kr.<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk arkeologisk leksikon|etternavn = Østmo|fornavn = Einar|utgiver = Pax forlag AS|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 207-213|kapittel = |redaktør2-etternavn = Hedeager|redaktør2-fornavn = Lotte}}</ref>

[[Dreieskive (keramikk)|Dreieskiven]] kom først til Norden i middelalderen. Før den tid ble keramikken kanskje formet ved at pølser av leire ble lagt oppå hverandre og klemt sammen; på innsiden av noen gjenstander ses [[fingeravtrykk]] etter slik klemming.<ref>Gerd Hennum: «Håndverket i oldtiden», ''De første nordmenn'' (s. 111)</ref> «Jydepottene» av mager [[glimmer]]leire og laget i [[Jylland]] til innpå 1900-tallet, var formet med hendene på en fjel kvinnene satt med over fanget.<ref>[https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1989/jydepotten,-%C2%ABden-sorte-gryte%C2%BB/ Ruth Hamran: «Jydepotte»,] [[Aust-Agder-Museet]]</ref>

Mot slutten av 500-tallet, i [[folkevandringstiden]], ble keramikkproduksjonen nærmest nedlagt i Norge, utenom de spannformede karene. Fra [[merovingertiden]] er det svært få funn av leirkar, og av mye lavere kvalitet enn tidligere produksjon. Leirkarene ble trolig erstattet av skåler og kar av tre, [[jern]] eller kleberstein.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/70308/1/Masteroppgave-Mathilde-Arnli.pdf Mathilde Arnli: ''Leirkar i Vest-Agder'' (s. 5), UiO 2019]</ref>