Redigerer Karplanter (avsnitt)

== Karplantenes fylogeni ==
Karplantenes [[fylogeni]], dvs deres [[evolusjon]]ære slektskapsutvikling over 350–500 millioner år, fremstilles i hierarkiske skjema som viser de relative tidspunkt for når ulike, plantegrupper skilte lag og videreutviklet seg fra felles stamfar til nye, selvstendige grupper med innbyrdes slektsskap ([[klade]]r). Nedenfor presenteres karplantenes fylogeni, etter Kenrick & Crane<ref>Kenrick, Paul & Peter R. Crane. 1997. ''The Origin and Early Diversification of Land Plants: A Cladistic Study.'' (Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press). ISBN 1-56098-730-8.</ref> med plassering av bregnene ''([[Polypodiopsida]])'' etter Smith et al.<ref>Smith, Alan R., Kathleen M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider, & Paul G. Wolf. (2006). "[http://www.pryerlab.net/publication/fichier749.pdf A classification for extant ferns]   {{Wayback|url=http://www.pryerlab.net/publication/fichier749.pdf |date=20080226232147 }}". ''Taxon'' 55(3): 705–731.</ref>:

{{Clade| style=font-size:90%;line-height:90%
		|1={{Clade
			|label1='''Karplanter''' 
			|1={{Clade
				|label1=Eutracheophyta
				|1={{Clade
					|label1=Euphyllophytina
					|1={{Clade
						|label1=Lignophytia
						|1={{Clade
							|label1=[[Spermatophyta]]
							|1={{Clade
								|1=[[Pteridospermatophyta]] (frøbregner)&nbsp;†
								|2=[[Cycadophyta]] (konglepalmer)
								|3=[[Pinophyta]] (bartrær)
								|4=[[Ginkgophyta]] (tempeltre)
								|5=[[Gnetophyta]] (gnetumplanter)
								|6=[[Magnoliophyta]] (blomsterplanter)
								}}
							|2=[[Progymnospermophyta]]&nbsp;†
						}}
					|label2=[[Pteridophyta]] (karsporeplanter)
					|2={{Clade
						|1={{Clade
							|1=[[Polypodiopsida]] (bregner)
							|2=[[Marattiopsida]] (marattia)
							|3=[[Equisetopsida]] (snelleplanter)
							|4=[[Psilotopsida]] (psilota)
							|5=[[Cladoxylopsida]]&nbsp;†
							}}
						}}
					}}
				|label2=Lycophytina
				|2={{Clade
					|1='''[[Lycopodiophyta]]''' (kråkefotplanter)
					|2=[[Zosterophyllophyta]]&nbsp;†
					}}
				}}
			|2=[[Rhyniophyta]]&nbsp;†
			}}
		}}
	|2=''[[Aglaophyton]]''&nbsp;†
	|3=[[Horneophytopsida]]&nbsp;†
	}}

De viktigste delingene som førte til spore- og frøbærende karplanter skjedde i [[devon]], for drøye 400 millioner år siden. Bregner og andre karsporeplanter var spesielt tallrike i [[karbon (geologi)|karbontiden]] for drøye 300 millioner år siden, mens dagens utpregede blomsterplanter utviklet seg senere.

{{Samleboks|
[[Fil:Carl von Linné.jpg|thumb|260px|Den svenske naturviteren [[Carl von Linné]] var den første systematiske taksonomen innen biologien. Hans to-binds verk ''Species Plantarum'' utkom første gang i [[1753]], og ga navn og systematikk til tusenvis av planter. I [[1754]] delte han planteriket inn i 25 klasser.]]
[[Fil:Lycopodium annotinum 03.jpg|thumb|260px|[[Kråkefotplanter]] er den kanskje eldste nåværende gruppen av karplanter, her representert ved [[stri kråkefot]] fotografert i Norge.]]
[[Fil:Equisetum_telmateia_stem.jpg|thumb|260px|[[Sneller]] er en primitiv gruppe av karsporeplanter, og trolig en søstergruppe av kråkefotplantene. {{Byline|Eric Guinther}}]]
[[Fil:Dryopteris filix mas nf.jpg|thumb|260px|[[Bregner]] er en stor gruppe av karsporeplanter. Det finnes om lag 15&nbsp;000 arter av bregner over hele verden, her representert ved [[ormetelg]].]]
[[Fil:Dixonia prothallus.jpg|thumb|260px|Karsporeplantene skiller seg fra frøplantene ed å ha en mellomgenerasjon ([[gametofytt]]) utenfor planten, som en selvstendig mellomorganisme, mens dette stadiet blant frøplanter gjennomgås inne i planten. Bildet viser et [[protallium]] (en enkel gametofytt) av bregnearten [[Dicksonia antarctica]] på Tasmania. Den er her omgitt av helt unge moseskudd.]]
[[Fil:PinusSylvestris.jpg|thumb|260px|[[Furu]] er en svært utbredt art i tempererte strøk innenfor [[bartrær]]ne ''(Pinophyta)'', som er den største gruppen av de [[nakenfrøede planter]]. {{Byline|Ramin Nakisa}}]]
[[Fil:Magnolie.jpg|thumb|260px|[[Magnolia]] er en primitiv [[blomsterplanter|blomsterplante]] – en stor gruppe som i årtier har gått under navnet «Magnoliaplanter» ''(Magnoliophyta, Magnoliophytina)'' – et navn som nå er begrenset til den langt mindre, underliggende [[klade]]n som kalles ''Magnoliidae''.]]
[[Fil:M thunbergii.JPG|thumb|260px|[[Laurbærfamilien]] er en av familiene i kladen [[magnoliaplanter]].]]
[[Fil:Ranunculus acris1.jpg|thumb|260px|[[Engsoleie]] er en representant for relativt basale eller primitive [[tofrøbladete planter]], som sammen med de [[enfrøbladete planter]] utgjør den store gruppen av [[blomsterplanter]], hvor de nakenfrøede [[bartrær]]ne ikke inngår. {{Byline|Kurt Stueber}}]]
[[Fil:Fiore di papavero decorativo. Foto Giovanni Dall'Orto, 1-June-2006 1.jpg|thumb|260px|[[Valmueslekten]] ''(Papaver)'' er en av de mange narkotiske plantene man kjenner, og nyttes blant annet til å utvinne [[opium]]. {{Byline|Giovanni Dall'Orto}}]]
[[Fil:Blodberberis01.jpg|thumb|260px|[[Blodberberis]] ''(Berberis thumbergii)'' er enkle, tofrøbladete planter i [[ranunkelordenen]].]]
[[Fil:Nelumbo nucifera-Kyoto.jpg|thumb|260px|[[Lotusrot|Lotus]] ''(Nelumbo nucifera)'' er hellig i [[buddhisme]]n, og nasjonalblomst i både [[India]] og [[Vietnam]].]]
[[Fil:Agrostemma githago 9163.jpg|thumb|260px|Tofrøbladingen [[klinte]] tilhører [[nellikfamilien]], som inngår i den store [[nellikordenen]], (Caryophyllales).]]
[[Fil:Nbenstonei.jpg|thumb|260px|[[Kannebærere]] ''(Nepenhtaceae)'' i Sørøst-Asia har store kanne-liknende tilvekster under bladene, hvor de fanger insekter. {{Byline|PJ Ding}}]]
[[Fil:Simmondsia chinensis form.jpg|thumb|260px|Jojoba ''(Simmondcia chinensis)'' er en av de mange artene som ikke har umiddelbare slektninger, og som utgjør sin egen familie. Slike familier med bare én art kalles «[[Monotypisk taxon|monotypiske]]». {{Byline|Stan Shebs}}]]
[[Fil:MistletoeInSilverBirch.jpg|thumb|260px|Ordenen [[Santalales]] har mange arter som er parasittiske, og lever på andre planter. [[Misteltein]] ''(Viscum album)'' er den eneste som også vokser i [[Norge]], i de varme blandingsskogene rundt [[Oslofjorden]]. {{Byline|Andrew Dunn}}]]
[[Fil:Hamamelis japonica2.jpg|thumb|260px|[[Japantrollhassel]] ''(Hamamelis japonica)'' blomstrer svært tidlig, selv i nordlige strøk. Den kan spire gjennom én meter snø og blomstre i februar–mars på den nordlige halvkule. {{Byline|Kurt Stueber}}]]
[[Fil:Geranium sanguineum 03.jpg|thumb|260px|[[Blodstorkenebb]] ''(Geranium sanguineum)'' setter frisk farge på norske strandenger, og gir navn til både art, slekt, familie og orden: ''Geranium, Geraniaceae, Geraniales''. Den tilhører den meget store klassen av [[Rosidae]].]]
[[Fil:Psidium guajava fruit.jpg|thumb|260px|[[Guava]] ''(Psidium)'' er en av de utallige spiselige, og økonomisk viktige plantene i verden. Frukten brukes i produksjon av syltetøy og brennevin. Den tilhører [[myrtefamilien]] og er en av de mange titusener av i gruppa Rosidae.]]
[[Fil:Lotus-corniculatus Blütenstand 0199 a.jpg|thumb|260px|Med sine 19&nbsp;400 kjente arter er [[erteblomstfamilien]] den tredje største familien i planteriket. Mange av dem vokser i Norge, som [[tiriltunge]] ''(Lotus corniculatus)''. {{Byline|Rüdiger Kratz}}]]
[[Fil:Ulmus glabra-tr.JPG|thumb|260px|[[Alm]] ''(Ulmus glabra)'' er et tre som tilhører ordenen [[Rosales]]. Mange løvtrær befinner seg i samme gruppe som små urter, selv nede på slektsnivået. Det er morfologiske og genetiske slektskap som er avgjørende, selv om en gruppes arter kan ha dramatisk ulikt utseende og størrelse.]]
[[Fil:StammMoorbirke.jpg|thumb|260px|Blant roseplantene finner vi også løvtreet [[Vanlig bjørk|bjørk]] ''(Betula pubescens)'', som dominerer den nordlige, tempererte løvskogen og er Russlands nasjonaltre.]]
[[Fil:W Nuss Gr 99.jpg|thumb|260px|[[Nøtt]]er er mye brukt som mat, her representert ved [[valnøtt]] ''(Juglans regia)''. {{Byline|Horst Frank}}]]
[[Fil:Feld mit reifer Baumwolle.jpeg|thumb|260px|[[Bomull]] ''(Gossypium hirsutum)'' tilhører den svært varierte og økonomisk viktige [[kattostfamilien]], som omfatter så forskjellige arter som [[kakao]], [[apebrødtre]], bomullsplanten og [[lind]]e-treet. {{Byline|David Nance}}]]
[[Fil:Swietenia macrophylla wood.jpg|thumb|260px|Trær har stor økonomisk betydning som byngingsmateriale. [[Mahogni]] er et tropisk edelløvtre i slekten ''Swietenia'', familien Meliaceae. {{Byline|Philipp Zinger}}]]
[[Fil:Citrus fruits.jpg|thumb|260px|[[Sitrus]]frukt har stor næringsverdi og er rike på c-vitaminer. De kommer fra Kina og andre asiatiske land, og ble introdusert for dyrking i Europa i senmiddelalderen og renessansen. Sitron var et gjennombrudd ombord i europeiske koloniskip, som middel mot skjørbuk. {{Byline|Scott Bauer, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture}}]]
[[Fil:Impatiens glandulifera 0.014 R.jpg|thumb|260px|[[Kjempespringfrø]] ''(Impatiens glandulifera )'' tilhører lyngordenen [[Ericales]], i klassen Asteridae. Den er svært dekorativ, men samtidig en innført art som fortrenger andre arter i Norge. Oslo kommune har et program for utrydding av denne arten. {{Byline|Rob Hille}}]]
[[Fil:Norwegian blueberry.jpg|thumb|260px|[[Blåbær]] ''(Vaccinium myrtillus)'' tilhører lyngfamilien, og er utbredt i store deler av Norge. Den inneholder antioksidanter og har gunstige virkninger for helsen. {{Byline|Thomas Mues}}]]
[[Fil:Cameron highlands.jpg|thumb|260px|Dyrking av [[te]] ''(Camellia sinensis)'' har stor økonomisk betydning i det sørlige [[Asia]]. Tebusken er stamart for tebuskfamilien, som i likhet med blåbær tilhører lyngordenen Ericales. {{Byline|Loke Seng Hon}}]]
[[Fil:Rosemary bush.jpg|thumb|260px|Blomster med to fremskutte underlepper blant kronbladene tilhører den store og varierte [[leppeblomstfamilien]]. En art er krydderet [[rosmarin]] ''(Rosmarinus officinalis)'', men vi finner også [[salvie]] blant artene.]]
[[Fil:Olea europaea subsp europaeaOliveTree.jpg|thumb|260px|Vi finner stor variasjon i [[oljetrefamilien]], med alt fra løvtrærne [[oliven]] ''(Olea europaea)'' og [[ask]] til de velduftende hagebuskene [[syrin]] og [[sjasmin]].]]

[[Fil:Carrots of many colors.jpg|thumb|260px|Skjermplantefamilien inneholder mange av våre spiselige rotvekster, som [[gulrot]] ''(Dacuus)''. Andre arter i familien har giftig rotvekst, slik som selsnepe. {{Byline|Stephen Ausmus, Agricultural Research Service, the United States Department of Agriculture}}]]
[[Fil:Acorus calamus.spadix.jpg|thumb|260px|Den mest primitive, og kanskje tidligste gruppen av [[enfrøbladete planter]] er den nordlige gruppen [[kalmusrot]] ''(Acorus)'', en gruppe man egentlig ikke vet hvor man skal plassere. Den er derfor uplassert etter orden. {{Byline|Robert H. Mohlenbrock @ USDA-NRCS PLANTS Database / USDA NRCS. 1995.}}]]
[[Fil:Orchis sancta Orchi 04.jpg|thumb|260px|Den enfrøbladete [[orkidefamilien]] er verdens mest artsrike, med inntil 25&nbsp;000 arter. her ser vi ''Orchis sancta''.]]
[[Fil:Tulip - floriade canberra03.jpg|thumb|260px|Gruppen av [[liljeplanter]] har fristet en omflakkende tilværelse i den botaniske systematikken. Mange av artene vokser i Norge. [[Tulipaner]] ''(Floriade)'' er blant verdens mest populære hageplanter. {{Byline|John O'Neill}}]]
[[Fil:1859-Martinique.web.jpg|thumb|260px|Palmene ''(Acorales)'' tilhører den store og viktige kladen ''Commelinidae''. [[Palmefamilien]] er av utseende helt særegen, men befinner seg likevel i samme klade som vannhyasinter, ris og hvete. {{Byline|Free On Line Photos}}]]
[[Fil:Wheat close-up.JPG|thumb|260px|Av verdens 461 plantefamilier er utvilsomt [[grasfamilien]] ''(Poaceae)'' verdens viktigste. Den inneholder matplantene [[hvete]], havre, ris, mais, rug, bygg, hirse, durra og en mengde andre spiselige gressarter. Nesten alle innbyggere på kloden ernærer seg regelmessig på denne familiens arter.]]
}}