Redigerer Karin Michaëlis (avsnitt)

== Forfatter, debattør og foredragsholder ==
Karin Michaëlis' forfatterskap var uselvstendig og skrantet i begynnelsen. Hun så på sin ektemann som et litterært forbilde og forsøkte å skrive som ham, men med heller dårlig resultat. Debuten ''Højt Spil'' fra 1898 og hennes neste par bøker ble kritisert. Forløsningen som forfatter skjedde i 1902 da Sophus reiste på en tre ukers tur til utlandet. Fraværet førte til en personlig frigjøring for Karin, som i løpet av disse tre ukene skrev en liten dagboksroman, kalt ''Barnet''. Dette verket ble hennes gjennombrud som forfatter. Samme år kom også [[brevroman]]en ''Lillemor'', en [[Gotisk fiksjon|gotisk]] [[gyser]] om en barnebrud, som ender med å kaste seg i brønnen. Begge disse bøkene ble utgitt av [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]].

Stilen i de to bøkene fra 1902 var helt personlig, og romanene ble først oversatt til tysk, og dernest til 10 språk til. I årene frem til [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 var Karin Michaëlis en mye etterspurt og omdiskutert foredragsholder i de tyskspråklige delene av [[Europa]]. I et [[radio]]intervju, som [[Karl Bjarnhof]] laget med Karin Michaëlis i [[1947]], omtalte hun ''Barnet'' som den av romanene hennes som hun holdt mest av.

Under [[1. verdenskrig]] stilte Karin Michaëlis seg til rådighet for [[pasifisme]]n og for [[filantrop]]isk arbeid i [[Wien]]. I 1930-årene hjalp hun tyskere på flukt fra Hitler og bygget trehus til dem i sin hage på Thurø. Blant andre den tyske [[dramatiker]]en [[Bertolt Brecht]] og hans kone, [[skuespiller]]en [[Helene Weigel]] ble hjulpet inn i Danmark på den måten. Michaëlis støttet den [[Kommunisme|kommunistiske]] organisasjonen [[Rote Hilfe Deutschlands]] (RHD), som ble grunnlagt i 1924 og oppløst av [[Gestapo]] i 1936. Idealismen, foredragene og bøkene om undertrykte dyr, barn, kvinner og all verdens folkeslag ble i den danske samtid oppfattet som pinlig, men temaene ga Karin Maichaëlis' både ry og formue. Begge deler skulle snart brytes ned for henne igjen. 

I løpet av 50 år skrev hun 36 romaner for voksne, ni [[barnebok|barnebøker]], to [[selvbiografi]]er pluss mange andre bøker og en mengde avis- og tidsskriftsartikler. Sentrale verk er romanen ''Kvindehjerter. En Brevveksling'' fra [[1910]], som Karin Michaëlis skrev sammen med skuespillerinnen [[Betty Nansen]]. Samme år utkom også den kontroversielle dobbeltromanen ''Den farlige Alder'' og ''Elsie Lindtner'' (1912), som ble startskuddet for Karin Michaëlis' omfattende foredragsturneer rundt om i Europa. Et hovedtema er at kvinner er seksuelle vesner også etter overgangsalderen. Dette var et standpunkt som den gang vakte atskillig furore. Romanen ble filmatisert både i Tyskland, Danmark og USA.

I [[1914]] kom ''Glædens Skole'', som handlet om en reformskole i Wien, som venninnen, den [[Østerrike|østerrikske]] [[pedagog]]en [[Eugenie Schwarzwald]], var leder av. Romanen ''Syv søstre sad'' utkom i [[1923]]. ''Bibi''-bøkene kom i sju bind i perioden [[1929]]–[[1939|39]], og ble en ny, stor internasjonal suksess. I disse ungpikeromanene møter vi stasjonsforstanderens datter ''Bibi'', som er morløs, men av samme grunn fullstendig fri. Hun er en idealistisk «guttejente», som reiser gratis med statsbanene og kjemper uforferdet for dyrenes sak. ''Hjertets Vagabond'' kom i [[1930]] og ''Mors Øjne'' i [[1940]]. De to sistnevnte romanene foregår delvis i USA. Endelig ble selvbiografiene ''Little Troll'' og ''Vidunderlige Verden'' utgitt i [[1940-årene]]. Gjennom alle år var hun uhyre produktiv, selv på sine mange reiser, og hun skrev nærmest hver dag.