Redigerer Kalkovn (avsnitt)

== Kalkovner i Norge ==
[[File:Odda Smelteverk09.jpg|thumb|Priestovnen ved Odda Smelteverk {{Byline|Arne Midtbø}}]]
* Kalkovn på Blindheim i [[Sykkylven]], bygget av tyske murere for [[Heinrich Schmidt]] i forbindelse med [[bybrannen i Ålesund 1904]].
* Kalkovnen i Naversundet ved [[Snig]] i [[Lindesnes kommune]]. Ovnen er fra 1800-tallet og [[vedtaksfredet]].
* Kalkovnen ved Sødal kalkverk i [[Kristiansand]]. Leverte brent kalk til gjenoppbyggingen av Kristiansand etter bybrannen i 1892. Kalkverket er vedtaksfredet.
* [[Kalkovnene på Karljohansvern]] i [[Horten kommune]], vernet, og begge ovnene var ferdig restaurert i 2003.

=== Kalkovner i Asker ===
* Kalkovnen i Sandbukta på vestsiden av [[Brønnøya (Asker)|Brønnøya]] i [[Asker kommune]]. Kalkovnen er [[vedtaksfredet]] og antagelig oppført i 1847, da Anders Haagensen startet kalkbrenneri på øya. 
* Løkeneskalkovnen ved Spirebukta i Asker.

=== Kalkovner i Bærum ===
[[Fil:Bærum_komm.svg|thumb|left|100px|En kalkovn pryder kommunevåpenet til Bærum]]
I 1720 var det 29 kalkovner i [[Bærum]]. Ingen av dem er bevart i dag, men et fåtall ovner fra senere tid finnes fremdeles:
* På [[Ringi gård]] finnes flere ''gårdsovner'' fra 1500-tallet til 1900-tallet.<ref>[http://www.akersmus.no/?itemname=Kalkovn+industriovn+p%E5+Slependen&mid=259&pid=118 Akershusmuseet - kalkovner]</ref>
* Tre ''ringovner'' ble bygd i Bærum av [[Donato Brambani]] på 1870-tallet.
* På [[Slependen kalkovn]] i Bærum finnes en ''[[sjaktovn]]'' fra 1914.

=== Kalkovner i Odda ===
[[Fil:Kalkovnen.JPG|thumb|Tre kalkovner for industriell masseproduksjon ved Odda Smelteverk {{Byline|Svein Harkestad}}]]
* Priestovnen ved [[Odda Smelteverk]] fra 1950. Ovnen var oljefyrt, men gikk over til fyring med CO-gass fra [[Kalsiumkarbid|karbidovn]]ene i august 1961. Ovnen hadde kapasitet til å produsere 72 tonn brent kalk per døgn. 18. juli 2012 ble betongfundamentet til Priestovnen sprengt og ovnen revet.
* To kalkovner levert av Wärmestelle Steine und Erden ved [[Odda Smelteverk]] fra 1956. Ovnene hadde blandet fyring med kalkstein og hard grovkoks.<ref>[http://www.nvim.no/newsread/news.asp?docid=10725&wce=dokument NVIM - Tre generasjoner kalkovner] {{Wayback|url=http://www.nvim.no/newsread/news.asp?docid=10725&wce=dokument |date=20131021082102 }}</ref> Opprinnelig hadde hver ovn kapasitet til å produsere 100 tonn brent kalk per døgn. Wärmestelle-ovnene erstattet kalkovner av Fahnehjelms konstruksjon med indirekte fyring. Kalkovnene fra 1908 hadde hver en kapasitet på 30 tonn brent kalk per døgn. Wärmestelle-ovnene ble bygget om til høykapasitetsovner etter Union Carbides utførelse i forbindelse med at kraftmengden økte etter utbyggingen av [[Tysso II kraftverk]]. Hver av kalkovnene fikk da en kapasitet på 240 tonn brent kalk per døgn. I forbindelse med karbidproduksjon finnes det kun to andre steder i verden med slike vertikale høykapasitetsovner: Denki Kagaku Kogyo i Ōmi, [[Niigata (prefektur)|Niigata]], [[Japan]], og Union Carbides smelteverk i Ashtabula, [[Ohio]], [[USA]] (1950).<ref>[http://www.aimehq.org/library/books/Electric%20Furnace%201959/Electric%20Furnace%201959%20-%20042.pdf Vertical Kilns for Production of Lime for Manufacture of Calcium Carbide]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Elkem]] kjøpte sistnevnte smelteverk i 1981 og kalkovnsbyggene ble revet i 2003–04.<ref>[http://books.google.com/books?id=TP6KM_w06isC&lpg=PA58&ots=4oZ5WJO7GH&dq=Elkem%20Metals%20Calcium%20Carbide%20Ashtabula&hl=no&pg=PA58#v=onepage&q&f=false Ashtabula: People and Places, s. 58]</ref><ref>[https://archive.today/20120527011507/findarticles.com/p/articles/mi_m0KVT/is_3_5/ai_102273154/ Shear effort: a demolition project at Elkem Metals, Ashtabula, Ohio, yields steel and nonferrous scrap for B&B Wrecking & Excavating]</ref><ref>[http://starbeacon.com/currents/x343662777/Scrapping-the-industrial-base/print The Star Beacon; Ashtabula, Ohio, Scrapping the industrial base]</ref> 25. juli 2012 ble betongfundamentet til de to Wärmestelle-ovnene sprengt og ovnene revet.