Redigerer Köln (avsnitt)

=== Romertiden ===
Byen ble grunnlagt sannsynligvis 38 f. Kr. som [[Oppidum]], det vil si en [[Romerriket|romersk]] administrasjonsby, efter at romerne hadde beseiret en lokal stamme kalt ''Ubiere''. Den fremvoksende byen ble etter hvert kalt ''Colonia Claudia Ara Agrippinensis/Agrippinensium (CCAA)'', der ''Colonia'' er opphav til dagens bynavn, Köln, og betød at byen ved grunnleggelsen fikk status som «romersk» by, det vil si at innbyggerne hadde fulle romerske [[borgerrettigheter]]. ''Claudia'' viser til at det var [[keiser]] [[Claudius]] som opprettet byens statutter i år [[50]]. ''Ara'' som betyr «[[alter]]», forekom sjelden i et bynavn, og viste til alteret som var opprettet til ære for avdøde keiser [[Augustus]] og [[Roma]]. Status som ''colonia'' og alteret fremhevet byens betydning foran alle andre steder i regionen. Et tilsvarende alter, ''ara Romae et Augusti'', fantes også i [[Lyon]], der tre [[Gallia|galliske]] [[Romersk provins|provinser]] satte hverandre stevne for å hylle keisermakten og ellers diskutere saker av felles interesse. ''Agrippinensis'' betød at Claudius kalte opp byen etter sin siste kone og niese, [[Agrippina den yngre]] ([[Nero]]s mor), som ble født i byen under ett av de felttogene som hennes far Germanicus ble oppkalt etter. Allerede i [[antikken]] var Köln en storby på 98 [[hektar]] med minst 25.000 innbyggere.

Vannforsyning fikk byen rundt 80 e. Kr. fra fjellkjeden [[Eifel]] rundt 60 km sørvest for byen. [[Eifelakvedukten]] er en av de lengste kjente romerske akvedukter og slynget seg over 95 km gjennom kupert terreng. I 89 ble Köln provinshovedstad for [[Romersk provins|provinsen]] [[Germania Inferior]]. I 260 ble Colonia Agrippiniensis hovedstad for det kortvarige [[Det galliske riket|galliske utbryterriket]]. Etter det begynte man å bygge en fast bro over Rhinen, ''[[Kastell|castellum]]'', og på den andre siden et [[kastell]] kalt ''Castellum Divitia'', dagens bydel [[Deutz]]. Fra 355 ble byen gjentatte ganger erobret av invaderende germanere og gjenerobret av romerske tropper frem til 454, da romerne måtte gi opp byen for godt og overlate området til [[frankere]].

Over tre km av den antikke [[bymur]]en er stadig synlig.<ref>Peter Ørsted: ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'' (s. 27-8), forlaget Gyldendal, København 1991, ISBN 87-01-72010-4</ref> Man kan fremdeles stige ned i antikkens underjordiske [[Kloakksystem|kloakkanlegg]], og besøke muséet med de mange gjenstandene fra romertiden.<ref>http://www.museenkoeln.de/roemisch-germanisches-museum/default.asp?s=210&tid=118&kontrast=&schrift=</ref>