Redigerer Juvikfolket (avsnitt)

=== Odin – de tre siste bind ===
Odin Setran er hovedperson i verkets tre siste bind.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | forfatter = Svensen, Åsfrid | artikkel = Juvikfolke - Odins utvikling i barndom og ungdom| tittel = Søkelys på fem nyrealister | isbn = 8200016382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901042 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke: Olav Duuns språk og menneskesyn | isbn = 8203156436 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = }} </ref> Odins oppvekst preges av at han, ifølge forfatter [[Liv Marit Idsø]]s introduksjonsbok om Duun, «er seg bevisst at han er 'ein av gamlekarane', at han har arven frå juvikingane å føre vidare. Men samtidig lever han i ei ny tid, med nye krav til det å vere menneske og samfunnsborgar.»<ref name="omriss"/> Den senere litteraturprofessoren [[Daniel Haakonsen]] peker på at Odin er den personen i Duuns forfatterskap som «enklest og klarest forener selvrespekt og menneskelig ansvar», de to etiske idealene som går gjennom Duuns forfatterskap.<ref name="dh">{{ Kilde bok | forfatter = Haakonsen, Daniel | utgivelsesår = 1958 | tittel = Olav Duun : tre essays | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske studentersamfunds kulturutvalg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906005 | side = 14-16, 25-26 }}</ref> 

Odins livsløp går gjennom tre faser i de tre bindene. I ''[[I eventyret]]'' vokser han opp som hos fosterforeldrene Bendek og Gurianna i Kjelvika, men har også etter hvert relasjoner til mora og stefaren Iver på gården Vennestad, til faren Otte og til bestemora Åsel på gården Håberg. Skildringene fra Odins barndom i Kjelvika er en av de mest siterte delene av Duuns forfatterskap. 

I den femte boka, ''[[I ungdommen]]'', utvikler Odin det ambivalente forholdet til søskenbarnet Astri, og forholdet til rivalen Lauris. Lauris blir etter hvert til en personifisert ondskap, en type som det finnes flere av i Duuns forfatterskap. Mot slutten av boka innleder Odin et forhold til Ingri. De gifter seg og får to barn i løpet av de femten årene som går mellom femte og sjette bind. 

I det siste bindet i romanserien, ''[[I stormen]]'', topper rivaliseringen med Lauris seg i et dramatisk forlis. Etter forliset fører Odin og Lauris en samtale mens de kjemper for livet på båthvelvet. Samtidig har Odin en diskusjon med seg selv. Han svinger mellom to tider og to livssyn. Han vet at han har styrke til å velge en overmenneske-holdning overfor Lauris og beseire ham, men velger til slutt å ofre seg selv i respekt for sitt eget humanistiske livssyn. Birkeland skriver i ''Norges litteraturhistorie'' at Odins død ikke er en selvoppgivelse, men en selvrealisering.<ref name="NLH4"/> Litteraturhistorikeren [[A.H. Winsnes]] er inne på det samme: «Den siste juvikingen vi hører om, nådde den høyeste selvhevdelse ved å dø.»<ref name="ahw"/>