Redigerer Julius II (avsnitt)

==Pontifikat==
Ved hjelp av dyktig manøvrering klarte Giuliano å få støtte fra [[Cesare Borgia]], og ble enstemmig valgt til pave [[1. november]] [[1503]].<ref name="test">{{Kilde www |url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1471.htm#Dellarovere |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-22 |arkiv-dato=2018-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180113155500/http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1471.htm#Dellarovere |url-status=død }}</ref> Han skal også i dette valget ha benyttet seg av bestikkelser. [[Konklave]]n som valgte ham var den korteste kjente i pavedømmets historie.

Hans første tiltak som pave var å kvitte seg med de verdslige maktpersoner som kontrollerte [[Hellige Stol|pavestolen]]. Ved hjelp av en komplisert strategi klarte han å gjøre det umulig for Cesare Borgia å fortsette å oppholde seg i Pavestatene. Selv om det var Borgia som fikk ham valgt, hadde han nemlig en godt begrunnet mistro til ham og resten av [[Borgia]]-familien.{{tr}} Han brukte deretter sin innflytelse for å skape fred mellom de to mektige familiene [[Orsinifamilien|Orsini]] og [[Colonnafamilien|Colonna]], blant annet ble hans datter Felice giftet bort til Giovanni Giordano Orsini, og han klarte å knytte resten av den romerske adel til seg ved å gi dem fordeler som de higet etter.

Alle de kirkelige verv han hadde hatt før han ble valgt til pave, hadde vist seg svært innbringende, og midlene brukte han til å bestille kunstverker fra [[Donato Bramante|Bramante]], [[Rafael]] og [[Michelangelo]] som til denne dag setter sitt preg på Roma.<ref>[https://catholicherald.co.uk/the-staggering-artistic-legacy-of-pope-julius-ii/ Kunstverkene etter pave Julius]</ref> Han inviterte Rafael til Roma og var beskytter for Bramante. [[18. april]] [[1506]] la han grunnstenen til den nye [[Peterskirken]]. Michelangelo fikk i oppdrag å dekorere det [[sixtinske kapell]], som stod ferdig bare noen måneder etter Julius' død. Da Michelangelo hadde fått i oppdrag å bygge Julius IIs gravmonument av Julius II selv, dro han til Carrara for å finne de riktige [[marmor]]blokkene, men betaling fikk han ikke. Forbitret returnerte han til Firenze, men paven formildet ham ved å bestille en [[bronse]]skulptur av seg selv til domkirken i [[Bologna]]. Michelangelo foreslo at figuren kunne ha en bok i hånden, men Julius avslo: «Hva bryr jeg meg om litteratur? Et [[sverd]] skal jeg ha!» Skulpturen ble senere meget passende støpt om til en [[kanon]].<ref>Pål Bang-Hansen: ''Roma'' (s. 72), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3</ref>

Etter å ha sikret sin posisjon i Roma, satte Julius igang med å kaste ut [[Republikken Venezia|venetianerne]] fra Faenza, [[Rimini]] og andre byer i [[Italia]] som de hadde okkupert. [[Doge]]n i Venezia lot seg ikke bevege, og paven allierte seg med Frankrike og [[tysk-romerske rike|Tyskland]] for å undertvinge [[Republikken Venezia|Venezia]]. I 1506 lyktes de i å ta [[Perugia]] og [[Bologna]]. To år senere var han i stand til å danne [[Cambrailigaen]] mot Venezia sammen med [[Ludvig XII av Frankrike]], keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] og [[Ferdinand II av Aragon]]. Venezia ble satt under [[interdikt]] [[27. april]] [[1509]]. I slaget ved Agnadello mistet Venezia nesten all makt i Italia. Den franske kongen og den tysk-romerske keiseren var interessert i å sikre seg selv områder i Italia, og paven måtte snu seg rundt og alliere seg med venetianerne for å sikre sine egne interesser. Interdiktet ble opphevet [[24. februar]] [[1510]], og i stedet ble Frankrike satt under interdikt. Paven forsøkte også å skape splid mellom Frankrike og [[England]], for å minske presset mot Italia, men dette lyktes ikke.{{tr}} På en synode i september 1510 trakk de franske biskopene seg fra sine løfter om lydighet overfor Julius II, og de besluttet å forsøke å få paven avsatt.

I november [[1511]] ble et konsil samlet i [[Pisa]] for å vurdere avsettelse av paven. Julius klarte seg, og gikk inn i en ny allianse, den såkalte [[Hellige liga]], med Ferdinand II av Aragon og venetianerne mot Frankrike. Etter en tid sluttet også keiseren deg til alliansen

Julius II innkalte til et konsil i Roma, som åpnet i [[1512]] og ble erklært for å være et [[økumenisk konsil]], [[femte Laterankonsil|Det femte Laterankonsil]]. Han erklærte at dette var noe han hadde lovet å gjøre da han ble valgt, men at fiendtlig aktivitet i Italia hadde forsinket konsilet.

Franskmennene ble tvunget tilbake over [[Alpene]] i 1512, men dette betydde at andre igjen fikk innflytelse i Italia. Selv om Julius II nå hadde sikret Pavestatene, var hans drøm om et uavhengig italiensk kongedømme knust.