Redigerer Julius Cæsar (avsnitt)

== Konsul og militære felttog ==
[[Fil:Pompejus modified.png|thumb|right|Byste av Pompeius, i dag på Ny Carlsberg Glyphotek.]]
[[Fil:Crassus Kopenhagen.jpg|thumb|left|Byste av [[Marcus Licinius Crassus|Crassus]]]]
I år 60 f.Kr., stilte Cæsar til valg som konsul av centurieforsamlingen for året 59 f.Kr.. To andre kandidater stilte også. Det var et skittent valg. Selv Cato, med sitt omdømme som ubestikkelig, ble det fortalt om at han benyttet seg av bestikkelser for en av Cæsars motkandidater. Cæsar vant, sammen med [[Marcus Calpurnius Bibulus|Marcus Bibulus]], medlem av [[optimatene]]s fraksjon og en personlig venn av Cato.<ref>Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#13 13–14]; Suetonius [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#19 19]</ref>

På denne tiden kjempet den berømte generalen [[Gnaeus Pompeius Magnus]] (Pompeius den store) i Senatet om å få åkerland til sine veteraner. Han klarte ikke å få gjennom dette kravet. En annen som hadde problemer av lignende art, var [[Marcus Licinius Crassus]]. Han var angivelig den rikeste mannen i Roma, men slet med å få en militær kommando mot [[Partherriket]] som han lenge hadde ønsket. Cæsar så at han kunne dra nytte av Pompeius' innflytelse og Crassus' rikdom. Cæsar var allerede i politisk gjeld til Crassus, men han gjorde også tilnærmelser til Pompeius. Crassus og Pompeius hadde vært motstandere i et tiår, men Cæsar forsøkte å forlike dem. Mellom de tre var det nok penger og politisk innflytelse til å kontrollere offentligheten. Denne uformelle alliansen, kjent som [[Det første triumvirat]] (tremannsstyre), ble sementert med ekteskapet mellom Pompeius og Cæsars datter [[Julia Cæsaris|Julia]].<ref>Cicero: ''Letters to Atticus'' [[s:Letters to Atticus/2.1|2.1]], [[s:Letters to Atticus/2.3|2.3]], [[s:Letters to Atticus/2.17|2.17]]; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#44 2.44]; Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#13 13–14], ''Pompey'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Pompey*.html#47 47], ''Crassus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Crassus*.html#14 14]; Suetonius, ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#19.2 19.2]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/37*.html#54 37.54–58]</ref> Cæsar giftet seg også på nytt, denne gangen med [[Calpurnia Pisonis|Calpurnia]], som var datter av en annen mektig konsul.<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#21 21]</ref>

Cæsar foreslo også en lov for fordele offentlig landområder til de fattige, med militær makt om nødvendig, et forslag som ble støttet av Pompeius og Crassus, noe som gjorde triumviratet offentlig. Pompeius fylte Roma med soldater, og triumviratets motstandere ble skremt. Marcus Bibulus, som framstilte seg selv som gudfryktig, forsøkte å få erklært at varslene på himmelen var ugunstige og således hindre den nye loven, men han ble forvist fra forum av Cæsars bevæpnete støttespillere. Hans ''[[liktor]]er'' (livvakter) fikk sine ''[[fasces]]'' (seremonielle økser) brukket, to framstående magistrater som fulgte ham ble såret, og Bibulus fikk en bøtte med illeluktende avføring kastet over seg. I frykt for sitt liv trakk han seg tilbake til sitt hus for resten av året og hvor han tidvis sendte ut proklamasjoner om dårlige varsler. Disse forsøkene på å hindre Cæsars lovgivning, viste seg å være forgjeves. Romerske [[Satire|satirikere]] har siden referert til året som «konsulatet til Julius og Cæsar».<ref>Cicero: ''Letters to Atticus'' [[s:Letters to Atticus/2.15|2.15]], [[s:Letters to Atticus/2.16|2.16]], [[s:Letters to Atticus/2.17|2.17]], [[s:Letters to Atticus/2.18|2.18]], [[s:Letters to Atticus/2.19|2.19]], [[s:Letters to Atticus/2.20|2.20]], [[s:Letters to Atticus/2.21|2.21]]; Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#44.4 44.4]; Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#14 14], ''Pompey'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Pompey*.html#47 47–48], ''Cato the Younger'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Cato_Minor*.html#32 32–33]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/38*.html#1 38.1–8]</ref>

Da Cæsar først ble valgt, forsøkte adelen å begrense hans framtidige makt ved å tildele skoger og beiteområder i Italia framfor i guvernørposten (''prokonsol'') i en provins ettersom hans militære plikt var over.<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#19.2 19.2]</ref> Ved hjelp fra sine politiske allierte, fikk Cæsar dette senere veltet overende, og ble isteden utpekt til å styre [[Gallia Cisalpina]] (dagens nordlige [[Italia]]) og [[Illyricum]] (sørøstlige Europa, på motsatt side av [[Adriaterhavet]] for Italia), og senere også med [[Gallia Narbonensis]] (dagens sørlige [[Frankrike]]) med fire legioner. Perioden for hans guvernørstyre ble fastsatt til fire år, og således hans fritakelse for juridisk rettsforfølgelse. Det vanlige var kun ett år.<ref>Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#44.4 2:44.4]; Plutarch: ''Caesar'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#14.10 14.10], ''Crassus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Crassus*.html#14.3 14.3], ''Pompey'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Pompey*.html#48 48], ''Cato the Younger'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Cato_Minor*.html#33.3 33.3]; Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#22 22]; Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/38*.html#8.5 38:8.5]</ref> Da hans guvernørtid ble avsluttet unngikk Cæsar så vidt søksmål for uregelmessigheter i hans tid i tjenesten, og dro raskt tilbake til sin provins.<ref>Suetonius: ''Julius'' [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#23 23]</ref>