Redigerer Julikrisen (avsnitt)

=== Politikk overfor Serbia ===
Den østerriksk-ungarske regjeringen ønsket å sette en stopper for den sørslaviske nasjonalismen gjennom et oppgjør med [[Serbia]], og da det viste seg at gjerningsmannen [[Gavrilo Princip]] hadde tilknytning til den hemmelige serbiske organisasjonen [[Den svarte hånd]], men etter en del nøling på [[Hofburg]] og konsultasjoner i Berlin ble attentatet til slutt brukt av Østerrike-Ungarn som anledning til å iverksette en regionalt avgrenset krig mot Serbia. Østerrike-Ungarn var ikke på forhånd innstilt på krig mot Serbia.<ref name="haf26">[[Sebastian Haffner]]: ''Die sieben Todsünden des Deutschen Reiches im Ersten Weltkrieg''. Verlag Lübbe, Bergisch Gladbach 1981, ISBN 3-7857-0294-9, s. 26.</ref> Personer som [[Franz Graf Conrad von Hötzendorf]] hadde allerede flere år tidligere foreslått en militær inngripen overfor Serbia. Han ble imidlertid holdt i sjakk av «fredspartiet», som med Franz Ferdinands død hadde mistet en av sine viktigste talsmenn.

Den serbiske regjeringen var fullstendig klar over denne holdningen hos «krigspartiet» ved hoffet i Wien og at de ventet på en anledning til å angripe Serbia. <ref name=haf26 /> Regjeringen beklaget hendelsen, avviste å ha forbindelse med attentatet og henviste til at alle gjerningsmennene stammet fra det annekterte Bosnia og formelt sett var østerrikere. Dessuten fantes det ingen beviser som tydet på en offisiell serbisk innblanding. Til gjengjeld ble det i Østerrike-Ungarn offisielt meddelt at den serbiske organisasjonen ''Narodna Odbrana'' (folkeforsvar) sto bak attentatet.

Østerrike-Ungarn ble også støtt over det den betraktet som fiendlighet fra den serbiske pressen.  Den ble ansett som ansvarlig for den oppiskede politiske stemningen som hadde fremmet mordet på den østerrikske tronfølgeren. Serbia påberopte seg her den forfatningsmessig garanterte pressefrihet for private medier og anså den regjeringstyrte og nasjonalistiske østerriksk-ungarske presse (især den konservative «Reichspost») for å være den egentlige kilde til problemer.<ref>''Østrigisch-ungarisches Rotbuch. Diplomatische Aktenstücke zur Vorgeschichte des Krieges 1914. Volksausgabe.'' Manzsche k.u.k. Hof-Verlags- und Universitäts-Buchhandlung, Wien 1915, Dok. 19, S. 32–48.</ref>