Redigerer Julie Christie (avsnitt)

=== Tidlig karriere ===
[[Fil:Julie Christie in Doctor Zhivago 3.jpg|thumb|Julie Christie i ''[[Doctor Zhivago]]'']]
Christies første betydelige filmrolle var i ''The Fast Lady'', en romantisk komedie fra [[1962]]. Hun fikk først oppmerksomhet som Liz, venn og kommende elskerinne av tittelfiguren ''[[Billy Liar]]'' (1963), spilt av [[Tom Courtenay]]. Regissøren, [[John Schlesinger]], ga rollen til Christie først etter at en rekke andre skuespillere hadde takket nei.<ref>Barton, Laura (2010): [http://www.guardian.co.uk/stage/2010/sep/01/billy-liar-tom-courtenay-julie-christie «Billy Liar – still in town»]. ''The Guardian'' (London).</ref>

Christie ble internasjonalt kjent i 1965 etter at Schlesinger hadde gitt henne rollen som en amoralsk modell i filmen ''[[Darling (film)|Darling]]''. Hun framstilte Lara Antipova i [[David Lean]]s filmatisering av [[Boris Pasternak]]s roman ''[[Doctor Zhivago]]'' (1965), og som Daisy Battles i ''Young Cassidy'', en biografisk film om den [[Irland|irske]] dramatikeren [[Seán O'Casey]], samregissert av [[Jack Cardiff]] og (ikke kreditert) [[John Ford]]. I 1966 ble hun nominert for filmprisen BAFTA for beste kvinnelige skuespiller i en hovedrolle da hun spilte en dobbeltrolle i [[François Truffaut]]s Fahrenheit 451 og vant en Oscar for beste skuespillerinne og fikk tilsvarende en [[BAFTA]] (Det britiske filmakademiets pris) for sin hovedrolle i ''Darling Later'', hun framstilte [[Thomas Hardy]]s heltinne «Bathsheba Everdene» i Schlesingers ''Far from the Madding Crowd'' (1967) og hovedfiguren «Petulia Danner» i [[Richard Lester]]s ''Petulia'' (1968).

På [[1970-tallet]] opptrådte Christie i en del smalere filmer som i [[Robert Altman]]s postmoderne western ''[[McCabe & Mrs. Miller]]'' (1971), sammen med [[Warren Beatty]], og hvor hennes rolle som en madam i et [[bordell]] skaffet henne en andre nominasjon for [[Oscar]]. Tilsvarende smaler filmer var ''The Go-Between'' (igjen mot [[Alan Bates]], 1971), ''Don't Look Now'' (1973), ''[[Shampoo]]'' (1975), og Altmans klassiske [[Nashville (film)|''Nashville'']] (også i 1975, i en munter ''[[cameo]]'' som seg selv motstående [[Karen Black]] og [[Henry Gibson]]), ''[[Demon Seed]]'' (1977), og ''[[Himmelen kan vente]]'' (1978), igjen mot Beatty. Hun flyttet til [[Hollywood]] i løpet av tiåret hvor hun mellom 1967 og 1974 hadde et profilert, men periodevis avbrutt forhold til Warren Beatty, som beskrev henne som «den vakreste og på samme tid mest nervøse person jeg noensinne har kjent».<ref name="divine" />

I [[1979]] var hun medlem av filmjuryen ved den 29. [[Filmfestivalen i Berlin]].<ref> [http://www.berlinale.de/en/archiv/jahresarchive/1979/04_jury_1979/04_Jury_1979.html «Berlinale 1979: Juries»]. ''Berlinale.de''.</ref>

Som følge av at forholdet til Beatty ble avsluttet flyttet hun tilbake til [[Storbritannia]] hvor hun bodde på en bondegård i [[Wales]]. Christie deltok i færre og færre filmer på [[1980-tallet]]. Han hadde en framtredende birolle i [[Sidney Lumet]]s ''Power'' (1986), men generelt unngikk opptredener i filmer med store budsjetter og foretrakk tilsynelatende mindre pretensiøse og mer kunstnerisk betydelige filmer. Hun var fortellerstemmen i dokumentarfilmen ''The Animals Film'' (1981), regissert av Victor Schonfeld og Myriam Alaux, som var en undersøkelse av menneskers bruk av dyr og profilering av dyrs rettigheter.