Redigerer Jostedalen (avsnitt)

== Jostedalens historie ==
[[Fil:Bergsetbreen 1993.jpg|thumb|Bergsetbreen i 1993]]
=== Jegerfolk ===
De første spor etter mennesker har vi fra Styggevatn i Jostedalen om lag 1&nbsp;150 m over havet Det er som reinsdyrjegere vi kan se for oss de første menneskene, og det er som sommerboplasser vi må tolke sporene i fjellet. I en heller var det spor etter mennesker for noe over 8&nbsp;000 år siden. De som besøkte helleren ved Styggevatn har båret med seg steinene opp i fjellet. I ledige stunder, mens de vente på reinen, satt de i helleren eller like utenfor og laget redskaper og våpen. Helleren har da vært en boplass, et sted en var i et lengre tidsperiode. I disse eldste lagene er det store mengder (ca. 3&nbsp;600) «avslag» av stein, samt noen redskaper av stein. Det er også mange funn andre steder fra fjellene de neste tusenårene.

=== De første bøndene ===
På Øy i Jostedalen har Mons Kvamme foretatt botaniske undersøkelser av jordsmonnet.<ref>Kvamme og Randers, 1982, side 95.</ref> Han viser at mellom 2&nbsp;900 og 2&nbsp;700 år siden skjedde det en permanent endring av vegetasjonen. En fikk en endring til et åpnere landskap med gras. Det er et tegn på at landskapet ble tatt i bruk til beiting. Dette er den første kjente bruken av Jostedalen til beiteformål. Bruken var likevel ikke så intensiv som senere tids stølsbruk.

Jostedalen er uten spor etter bosetning fra før år 600. Det har likvel vært beiting i stølsområdene og jakt i høyfjellet i Jostedalen i perioden 0-600. Det vi ikke vet er hvem som hadde buskapene sine der eller hvem som jaktet i fjellet. Det kan ha vært folk fra Jostedalen, men det kan også ha vært folk fra Luster eller Nordfjord. Vi vet fra perioden etter den store mannedauden i 1349 til slutten av 1500-tallet at det også var beiting i Jostedalen, men uten at det var noen som bodde der fast. Svaret får en ikke uten at gjør undersøkelser i innmarka til gardene i dalen. Størrelsen på gardene tilsier likevel ikke fast bosetning i Jostedalen. Det kan ha vært dyrket områder i dalen i perioder.  Fast bosetning over flere hundre år er tvilsomt.

Vi kan også se for oss at det var andre folk i Jostedalen enn ellers i Luster, med et annet språk og levevis. Fra Mannuri er det gjort et funn fra omkring 1000, som er tolket som et samisk gravminne. Vi kan også se for oss at [[samene]] har vært i Jostedalen tidligere.

=== Jostedalen i middelalderen ===
Jostedalen var bosatt fra tidlig i [[middelalderen]]. Arne Kvitrud anslår at det var ca. 5–10 garder i Jostedalen i [[vikingtiden]].<ref>Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.</ref> I tillegg kan flere garder vært delt opp i bruk. [[Andreas Holmsen]] skrev at en på 1300-tallet hadde om lag 24 garder i Jostedalen. 

=== Pest og ødetid ===
På 1400-tallet har bygda blitt lagt øde etter gjentatte pester. Sagntradisjonen om at Jostedalen lå øde etter mannedauden i 1349 er fremdeles levende gjennom sagnet om [[Jostedalsrypa]]. Arkeologer og botanikere vist at det kan ha vært folk og beiting i Jostedalen også i hundreårene etter mannedauden. Botanikaren Mons Kvamme mener å kunne vise at det har vært beiting på Fåbergstølen og Øy sammenhengende siden mannedauden. Det kunne han vise ved å se på endringer av vegetasjonen. Senere har arkeologen Kjersti Randers funnet kullgroper som er tidfestet til 1400-tallet ved Myri på oppsiden av Geisdalsfossen. I samme retning peker også at gardsnavnet Kronen og bruksnavnet Krokgilja på Åsen var i bruk før pestene. 

I 1522 var følgende bygder i Luster øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmorki og Veitastrondi.<ref>Norske Regnskaper og jordebøker, bind III.</ref><ref>Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.</ref>

=== Nybygging === 
I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder i Jostedalen. Ei skatteliste fra 1585 viser at de fleste gardene i Jostedalen da var bosatt. Ut fra det må vi nok tro at også Vigdal var bosatt i 1585.

Bygdebokforfatterne [[Jon Laberg]]<ref>Laberg, 1939, s 16-17</ref> og [[Lars Øiane]]<ref>Øiane, 1994</ref> skriver at innflytterne til Jostedalen kom fra [[Nordfjord]]. Arne Kvitrud<ref>Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.</ref> skriver i første halvdelen av 1600-tallet eide kona til lensmannen Knut Sjursen Åsen odelsgods i Luster, så hun kom nok fra Luster. Jordeie utenfor Sogn var der ikke. Mellom bøndene i Luster var det mange jordeiere. Ut fra det skulle en tro at jostedølene gjennomsnittlig hadde mindre penger enn i nabobygdene. De har nok ikke hørt til de høyeste sosiale lagene. Andre har prøvd å finne ut hvor jostedølene kom fra ved å se på dialekten og på kranieformer. De observerte kranieformene i Jostedalen kring 1900 hadde den sterkeste likheten med kranier fra Luster og Hafslo, men også med innslag fra Nordfjord. Dialekten har målmerker fra både Sogn, Nordfjord og Gudbrandsdalen, men hvor påvirkningen fra Nordfjord er sterkest. Det ser ut til at det var tilflytterer fra flere nabobygder. Svakest er innslaget av gudbrandsdøler.

Jostedal kirke (Jostedal kyrkje) er en langkirke fra 1660, i tømmer og har 100 plasser.

=== Den lille istiden ===
[[Fil:Nigardsbreen.jpg|thumb|290px|Nigardsbreen]]
Jostedalen hadde fra 1680-tallet til 1706 en jevn nedgang i bosetningen. Tallet på bønder var det laveste på hundre år. Problemene omkring 1706 omfattet hele Luster. Det kan ha vært uår hvert år i perioden 1701 til 1706. Krisen kan vi i tillegg forklare med de to alvorlige epidemier i 1701 og 1704 med mange døde. Folk flyttet fra de gårdene som lå høyest og var minst robuste mot dårlig vær. Når folk døde bød også muligheten seg for bøndene på smågarder å flytte til større og bedre garder. Dette var da en mekanisme som førte til at virkningen av uårene og epidemiene forsterket seg i Jostedalen. I 1707 ser en igjen at det er nye folk på nesten alle smågardene, men ikke før på 1720-tallet var det igjen like mange bønder som på 1680-tallet. 

Værskadene kom ofte og i form av skred, flommer og breer som vokste. Perioden 1670 til 1749 er ofte kaller "[[den lille istiden]]".  Fra 1670-tallet hadde nedbørsmengdene øket betydelig i forhold til tidligere. I 1741 var der flom og mye skade på Ormberg, i Åsen, i Elvekrok og på Mjelvær i Jostedalen. I denne tida økte Jostedalsbreen og ble større enn noen gang siden siste istid. I 1735 var breen et steinkast fra garden til Guttorm Mjelvær. På Berset ødela Tverrbreen husene i 1743. De neste årene tapte Bjørkehaug hele jorda. Omkring 1748 nådde breen sin største utbredelse og har siden ikke vært så stor. Fra omkring 1690 til 1748 rykket Tverrbreen ([[Tuftebreen]]), fram om lag 2 km med et gjennomsnitt på om lag 35 meter i året. 

Når Mattias Foss i 1750 skrev at en i Jostedalen normalt blandet barkemel i deres daglige brød, var nok det en overdrivelse. I uår har det nok likevel vært vanlig. Vi vet at barkebrød ble brukt på Veitastrondi på 1600-tallet og hører også i 1742 at det ble brukt på [[Ormberg]]. Barken av furu og alm ble tørket og blandet i kornet, og en laget så brød av det. 

=== 1750-1900 ===
[[File:Johannes Flintoe - Myrhorn i Jostedal - 1834.jpg|thumb|[[Myrhyrna]] fremstilt av [[Johannes Flintoe]] ca. 1840]]
I løpet av vinteren laget folk Jostedalen store mengder husflid- og håndverksprodukter som trevarer, truger, skåler, øser og treskeier. Dette var en viktig inntektskilde. På våren reiste de og solgte varene til Nordfjord og andre steder. I Gaupne solgte jostedølene også never og husdyr. For pengene kjøpte de så varer som korn og sild. Helt lovlig kan ikke all denne handelen ha vært,om  og ser rettssaker ulovlig handel med jostedølene. Jostedølene dro også til [[Røros]] og helt til Oslo med slakt, smør og talg. I 1750 omtaler soknepresten Matias Foss at det i Jostedalen var håndverkere som smeder, dreiere, snekkere, skomakere og skreddere. Det kan ha vært dreiing til husflidformål. Hjemmemarkedet i Jostedalen var for lite til at det kunne være noe annet enn en deltidsbeskjeftigelse, – som tillegg til gardsdrift.

=== 1900-i dag===
I 1963 ble kommunene Luster, [[Hafslo]] og Jostedalen slått sammen. Gaupne ble valgt som senter for den nye kommunen. 

Jordbruk er fortsatt den viktigste næringsveien, men etter hvert er også turistnæring, kraftproduksjon og industriproduksjon blitt viktig.

I 1971 kom det forslag om utbygging av [[Leirdøla]]. 19. november 1971 gikk kommunestyret imot utbygging om de ikke fikk varige arbeidsplasser. Stortinget vedtok utbyggingen [[6. juni]] 1974.

[[Jostedal kraftverk]] utnytter fallet fra Styggevatn til [[Jostedøla]]. Styggevatn reguleres mellom 1&nbsp;200 og 1&nbsp;110 [[moh]] og er oppdemmet med en demning på 55 meters høyde.  Magasinkapasiteten er på 250 millioner kubikkmeter. Kupvatn er også magasin for kraftverket og reguleres mellom 1&nbsp;263,5 og 1&nbsp;190 moh. Det samles også inn vann fra en rekke bekkeinntak. Magasinene ligger ved foten av [[Jostedalsbreen]]. Kraftverket startet produksjonen i [[1990]]. Total fallhøyde fra Styggevatn til kraftstasjonen er på 1&nbsp;186 meter. Etter at vannet er blitt brukt i kraftverket ledes det i en lang avløpstunnel til [[Gaupnefjorden]]. Installert effekt er 290 MW. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 874 [[GWh]]. Kraftverket er eid av [[Statkraft]].

Jostedalen ble rammet av kraftig flom 15. august 1979 da varme og uvanlig snøsmelting på breen førte til at elven brått steg med 2 meter. Veier ble rasert, 11 broer ble revet ned av vannmassene, matjord ble skylt bort og et hundretall bygninger ble skadet.<ref>Norgesrevyen 1979 s.291</ref>

[[Fylkesvei 604]] (Fv604) går mellom Gaupne] og Jostedalen. Veiens lengde er 26,5 km. Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at [[Fylkesvei#Regionsreform av riksveinettet|regionsreformen]] trådte i kraft har den status som fylkesvei.

[[Breheimsenteret]] er et nasjonalt informasjonssenter for [[Jostedalsbreen nasjonalpark]] i Jostedalen. [[Nigardsbreen]], som ligger like ved siden av Breheimsenteret, er den lettest tilgjengelige av brearmene som kommer fra [[Jostedalsbreen]]. I Breheimsenteret kunne man besøke senterets museum. Senteret hadde også kafeteria, samt klatrevegg for barn. 
Breheimsenteret brant ned til grunnen 28. juli 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/breheimsenteret-totalskadd-i-brann-1.7731013|tittel=Breheimsenteret totalskadd i brann|besøksdato=2022-05-31|dato=2011-07-28|fornavn=Brit Jorunn|etternavn=Svanes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det ble bygd opp igjen og åpnet på nytt våren 2013.