Redigerer Joseph Goebbels (avsnitt)

== Nasjonalsosialist ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1978-086-03, Joseph Goebbels mit Familie.jpg|300px|thumb|Joseph og [[Magda Goebbels]] med sine seks [[Goebbelsbarna|barn]] Helga (født 1932), Hildegard (født 1934), Helmut (født 1935), Hedwig (født 1937), Holdine (født 1938) og Heidrun (født 1940). Bak står [[Harald Quandt]] (1921-1967), Magdas sønn fra første ekteskap, i Luftwaffe-uniform. Barna ble drept av moren [[1. mai]] [[1945]] før hun og mannen begikk [[selvmord]], mens Quandt ble en mektig industrimann i [[Vest-Tyskland]] etter krigen. {{Byline|Retusjert postkort fra Deutsches Bundesarchiv}}]]

Hans antisemittisme ble mer markert tidlig på 1920-tallet. De negative utfallene mot jødene, som han gjerne omtalte i generelle vendinger som «den internasjonale jødedom» eller «den jødiske ånd», ble stadig flere. Hans følelser for sin forlovede, Else Janke, som han hadde innledet et forhold til i 1922, kjølnet også da han fant ut at hun hadde en jødisk mor.<ref>Toby Thacker: ''Joseph Goebbels. Life and Death'' (New York, 2009), s. 19</ref> Uten noen jobb å gå til begynte Goebbels fra 1923 å føre jevnlig dagbok, en vane han skulle følge livet ut. Så begynte han å vie mer tid til politikk. I 1924 meldte han seg inn i [[NSDAP]]. Her motsatte han seg i starten [[Hitler]]s ledelse, men skiftet raskt side og ble etterhvert en av Hitlers mest lojale støttespillere. Politisk hørte han til partiets mer radikale fløy. Han var uenig i Hitlers motvilje mot å nasjonalisere [[jord]]en: «Vi står på lovens grunnlag og vil ikke gi et jødisk utbyttersystem et juridisk påskudd til å plyndre vårt folk fullstendig.» Goebbels skrev i sin dagbok 15. februar 1926 at han var svært skuffet over Hitlers standpunkt i saken, han beskrev Hitler som en slags «reaksjonær» med slett dømmekraft.<ref>Robert Gellatny: ''Lenin, Stalin og Hitler'' (s.139), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8</ref> Han skiftet syn da Hitler inviterte ham til München og personlig forklarte ham sitt standpunkt. 13. april 1926 het det følgelig i Goebbels' dagbok: «Jeg bøyer meg for den som er større, for det politiske geniet.»

Goebbels havnet raskt innenfor kretsen rundt [[Gregor Strasser]], som vektla det sosiale spørsmålet i nasjonalsosialismen sterkere enn kretsen rundt Hitler, og var med på å gi ut Strassers ''Nationalsozialistische Briefe''. Etter Bambergkonferansen 14. februar [[1926]] bestemte Goebbels seg for å slutte seg til Hitler og den 28. oktober samme år utnevnte Hitler ham til [[gauleiter]] for Berlin-Brandenburg. På denne tiden hadde nasjonalsosialistene minimal oppslutning i [[Berlin]], som med sin store arbeiderbefolkning var orientert mot [[sosialismen]] og [[kommunismen]]. Med intens arbeidsinnsats lyktes det Goebbels å skaffe velgere og bygge opp et nasjonalsosialistisk partiapparat i byen, hvilket ble en forutsetning for Hitlers maktovertagelse i [[1933]]. I [[1926]] startet Goebbels avisen ''[[Der Angriff]]'' («Angrepet»), partiorganet hvor han selv var redaktør. Fra og med [[1928]] ble han medlem av Riksdagen, og etter å ha lagt merke til hans talenter innen propaganda utnevnte Hitler ham til partiets rikspropagandasjef i [[1929]].

Den 19. desember [[1931]] ble Goebbels gift med [[Magda Goebbels|Magda Behrendt]]. Hun var vokst opp med pikenavnet Friedländer etter sin jødiske stefar [[Richard Friedländer]], som ble drept i [[Buchenwald]]. Magdas første ekteskap med den tyve år eldre, og rike industrimannen [[Günther Quandt]] ble oppløst fordi hun bedro ham; hennes elsker var [[sionist]]en [[Chaim Arosorov]]. I sitt ekteskap med Goebbels fikk hun [[Goebbelsbarna|6 barn]], som til ære for Hitler alle fikk navn som begynte med H: Helga født 1. september 1932, Hildegard født 13. april 1934, Helmut født 2. oktober 1935, Hedwig født 19. februar 1937, Holdine født 1. mai 1938 og Heidrun født 20. oktober 1940. Magda hadde fra sitt første ekteskap sønnen [[Harald Quandt]], som var det eneste av hennes barn som overlevde krigen. Harald og hans halvbror [[Herbert Quandt]] bygde videre på sin fars [[Günther Quandt]] livsverk og ble etterhvert milliardærer, med inntekter fra [[BMW]], batteriprodusenten [[VARTA]] og [[IWKA]] maskinindustrier.<ref>Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6</ref>