Redigerer Josefus (avsnitt)

== Manuskripter, tekstkritikk og utgaver ==
I mange år var verkene til Josefus i stor grad kun kjent i Europa gjennom en utilstrekkelig latinsk oversettelse fra deres opprinnelige greske tekst. Først i 1544 ble en versjon fra den greske teksten tilgjengelig på fransk, redigert av den nederlandske humanisten [[Arnoldus Arlenius]]. Den første engelske oversettelsen ble gjort av [[Thomas Lodge]] og kom i 1602, med påfølgende utgaver ut 1600-tallet. Den greske versjonen fra 1544 utgjorde grunnlaget for en ny engelsk oversettelse av [[William Whiston]] som fikk stor utbredelse i den engelskspråklige verden. En utgave med kryssreferanse for Whistons versjon av Josefus og den bibelske teksten eksisterer også.<ref>Clontz, T.; Clontz, J. (2008): ''The Comprehensive New Testament''. Cornerstone Publications. ISBN 978-0-9778737-1-5.</ref><ref>Bennett, Rick (30. november 2011): [https://www.accordancebible.com/Comprehensive-Crossreferences «New Release: Comprehensive Crossreferences»], ''Accordancebible.com''</ref> I henhold til Whiston var det bestemte verker av Josefus som hadde en tilsvarende stil som den som finnes i ''[[Paulus' brev]]''.<ref>Maier (1999): «Appendix: Dissertation 6 (by Whiston)», s. 1070.</ref>

Senere utgaver fra gresk omfattet den av [[Benedikt Niese]] som gjorde en detaljert undersøkelse av alle tilgjengelige manuskripter, hovedsakelig fra Frankrike og Spania. Henry St. John Thackeray benyttet Nieses versjon for utgaven til Loeb Classical Library som fortsatt benyttes. Standardutgaven av de ulike greske manuskriptene er den til Benedictus Niese som ble utgitt i tiden 1885–1895. Teksten til ''Ioudaike archaiologia'' (Den jødiske oldtid) er ødelagt en del steder i originalmanuskriptet. I Josefus’ selvbiografi fulgte Niese hovedsakelig manuskript «P», men refererer også til «AMW» og «R». André Pelletier redigerte en ny gresk tekst for hans oversettelse av selvbiografien. Den pågående utgaven ''Münsteraner Josephus-Ausgabe'' fra [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|Universitetet i Münster]] vil gi et nytt kritisk apparat.<ref>[https://www.uni-muenster.de/EvTheol/ijd/forschung/muensteranerjudaistischestudien.html Münsteraner judaistische Studien (MJSt)], ''WWU Münster''</ref>

En fritt gjenfortelling på nynorsk ved anonym oversetter («Svein Urædd») under tittelen ''Jerusalem vert ødelagd det 70de året etter Kristus'' ble utgitt i [[Oslo|Christiania]] i 1869 av [[Det Norske Samlaget]].<ref>[https://www.nb.no/items/16921650971469764d18dc1e018d4934?page=3&searchText=Josefus Jerusalem vert ødelagt...], ''Nasjonalbiblioteket''</ref> En forkortet utgave ble utgitt på norsk i 1999, oversatt fra gresk og forkortet av Paul L. Maier.<ref>Maier, Paul L. (1998): ''Josefus hovedverk: En sammenfatning av Den jødiske oldtid og Den første jødiske krig'', Hermon Forlag</ref> En fullstendig utgave av ''Den jødiske krig'', oversatt til norsk av Bente Lassen, ble utgitt i 2002.<ref>[https://www.nb.no/items/955c7347d0c45722296620f69c7f2cb4?page=0&searchText=Josefus Om Den jødiske krig], ''Nasjonalbiblioteket''</ref>

=== Josefus’ lesere ===
Josefus skrev på gresk, og lesende publikum var således den gresktalende andel av Romerriket, noe som var grekere, utdannede romere og gresktalende jøder. ''Den første jødiske krig'' var derimot først skrevet på hans morsmål [[aramaisk]] og deretter oversatt til gresk, noe som innebærer at jøder, i alle fall opprinnelig, var det primære publikumet. Han var en «stolt og patriotisk jøde» som strebet etter at den gresktalende verden skulle forstå og respektere jødisk lov og skikker. I ''Den jødiske oldtid'' utelot han [[Danse rundt gullkalven|dansen om gullkalven]], «antagelig for ikke å styrke samtidens sladder om at jødene dyrket dyr».<ref name="Burrow_148-149">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', s. 148-149</ref> Josefus’ «tallrike innskudd om grunnleggende jødisk språk, skikker og lover [...] forutsetter et ikke-jødisk publikum. Han forventer ikke at hans første lyttere vet noe som helst om lovene eller jødisk opprinnelse.»<ref>Mason (1998): «Should Any Wish to Enquire Further», s. 67.</ref> Andre mulige motiver for å skrive om jødisk oldtidshistorie var å fordrive uriktig representasjon av jødenes opprinnelse,<ref>Mason (1998): «Should Any Wish to Enquire Further», s. 68.</ref> noe som kommer mest tydelig fram i hans siste polemiske verk, ''Mot Apion'', hvor han tok på seg oppgaven å gjendrive gresk sladder mot jødisk tro og praksis. En annen han angrep var den gresktalende egyptiske prest [[Manetho]], hvis historie om egyptisk historie var velkjent i den gresktalende verden, og benyttet som kilde av den antijødiske [[Tacitus]]. Manetho hadde etablert legenden om at jødene ble fordrevet fra Egypt fordi de var [[Spedalskhet|spedalske]], ikke som Den hebraiske Bibelen har fortalt, at de tvang fram frigjøring fra en motvillig farao.<ref name="Burrow_150">Burrow, John (2007): ''A History of Histories'', s. 150</ref>