Redigerer Josef Mengele (avsnitt)

== Etter krigens avslutning ==
[[File:Richard Baer, Josef Mengele, Rudolf Hoess, Auschwitz. Album Höcker.jpg|thumb|SS-offiserer slapper av på «Solahütte», feriested utenfor [[Auschwitz]]. [[Richard Baer]] (til venstre) var den siste kommandanten i Auschwitz, han døde i vesttysk varetekt i 1963 noen måneder før saken kom opp. Josef Mengele (i midten) ble aldri stilt til ansvar. [[Rudolf Höß]] (til høyre) ble dømt og henrettet i Polen. Foto fra [[Höcker-albumet]] som omhandler livet til offiserer og annet personell i Auschwitz. Fotografen var Baers adjutant og albumet dukket opp i 2007.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nazis on retreat: the SS holiday camp near Auschwitz – in pictures|url=https://www.theguardian.com/books/gallery/2016/nov/22/nazis-retreat-ss-holiday-hut-auschwitz-pictures-mengele-photographs|avis=The Guardian|dato=2016-11-22|besøksdato=2020-03-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Captions by William|etternavn=Ryan|side=|sitat=In 2007 the album was donated, anonymously, to the United States Holocaust Memorial Museum. Where it spent the intervening 60 years is unclear, but one can see why the museum was interested in the photographs. What is disconcerting about them is the contrast between how relaxed the SS appear and what was happening at the camp.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder|url=https://www.welt.de/kultur/article1199238/Die-entspannte-Freizeit-der-Massenmoerder.html|avis=DIE WELT|dato=2007-09-20|besøksdato=2020-03-07|fornavn=Sven Felix|etternavn=Kellerhoff|side=|sitat=Höcker hat, wie oft in seiner Dienstzeit als engster Mitarbeiter von SS-Sturmbannführer Richard Baer in Auschwitz, seine private Kamera dabei – und macht Erinnerungsfotos.}}</ref>]]
Mot slutten av krigen var Mengele utstasjonert ved konsentrasjonsleiren [[Gross-Rosen]]. I april [[1945]] kledde han seg ut som menig infanterist og ble tatt til fange av amerikanerne. Han ble holdt i en liten stund ved en krigsfangeleir i [[Nürnberg]]. Amerikanerne brydde seg ikke stort om ham, siden de ikke visste hvem han var. Kort tid etter ble han satt fri. 

Han skjulte seg i [[Bayern]] frem til 1949, da flyktet han til [[Argentina]]. I 1958 skilte han seg fra sin kone Irene og giftet seg med broren Karls enke Martha. Mengele bodde med sin familie i et tyskeid vertshus i Vicente Lopez i utkanten av Buenos Aires fra 1958 til 1960. Hans familie i Tyskland støttet og finansierte ham, og han levde godt i 1950-årene, først som leketøysfabrikant og senere som partner i et mindre medisinselskap. Han gikk imidlertid konkurs.

I mai 1960 kom den israelske [[Etterretning|etterretningsorganisasjonen]] [[Mossad]] på sporet av Mengele i [[Buenos Aires]]. De unnlot imidlertid å pågripe han. Ifølge Rafi Eitan, tidligere agent i Mossad, var årsaken at de primært var kommet til Argentinas hovedstad for å pågripe [[Adolf Eichmann]], en annen krigsforbryter fra andre verdenskrig. Ifølge Eitan fryktet de at Eichmann ville unnslippe dersom de forsøkte å pågripe begge samtidig, og ville pågripe Mengele senere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mossad-agent: Jeg lot Mengele gå|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/mossad-agent-jeg-lot-mengele-ga/66516090|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-02|språk=no}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Interview with Mossad Agent: 'We Could Have Killed Mengele'|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/world/interview-with-mossad-agent-we-could-have-killed-mengele-a-576973.html|besøksdato=2018-08-12|dato=2008-09-08}}</ref> En nyere forklaring er at Mossad (etter tips fra [[Simon Wiesenthal]]) var på sporet av Mengele i Brasil i 1962, men Mossad-sjefen valgte å bruke knappe ressurser på utviklingen i Egypt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Did Israel Let Mengele Go?|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/09/06/sunday-review/israel-mengele-auschwitz-holocaust.html|besøksdato=2018-08-13|etternavn=|fornavn=|dato=6. september 2017|side=|språk=en|sitat=}}</ref> I Argentina skal han ikke ha forsøkt å skjule sin identitet.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://beta.spectator.co.uk/article/how-did-the-infamous-josef-mengele-escape-punishment-|besøksdato=2020-03-08|verk=beta.spectator.co.uk|url-status=yes}}</ref> Mengele forlot Argentina og flyttet til Paraguay noen uker etter at Eichmann ble pågrepet. I 1960 flyttet han til [[São Paulo]] der han fikk bo hos Wolfram og Lisolette Bossert og en familie av ungarske innvandrere. De hjalp ham også ta i bruk en ny identitet som Wolfgang Gerhard.<ref name=":0" /> 

=== Bosatt i Brasil 1960&ndash;1979 ===
Mengele døde i [[Bertioga]], Brasil, den 7. februar 1979, 67 år gammel, av drukning på en svømmetur. Dødsårsaken var muligens slag. Han ble gravlagt av ekteparet Bossert i Embu das Artes under navnet «Wolfgang Gerhard», en identitet han hadde brukt siden 1976.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis|tittel=MAJOR NEWS IN SUMMARY; Mengele Search Leads to a Grave|url=https://www.nytimes.com/1985/06/09/weekinreview/major-news-in-summary-mengele-search-leads-to-a-grave.html|avis=The New York Times|dato=1985-06-09|besøksdato=2020-03-08|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Pursuing a West German tip, the Brazilian police last week uncovered circumstantial evidence, including the remains of a man buried as ''Wolfgang Gerhard'' in Sao Paulo in 1979, which suggested that Josef Mengele, the missing Nazi death camp doctor, may be dead.}}</ref>

=== Liket graves opp og DNA-identifiseres ===
Den amerikanske historikeren David G. Marwell bisto fra februar 1985 amerikanske justismyndigheter i jakten på Mengele som da var antatt i live. Han hadde tilgang til Mengeles korrespondanse og dagbok. Marwells arbeid ledet blant annet til boken ''Mengele: Unmasking the Angel of Death''.<ref name=":1" />

Under en razzia hjemme hos en bekjent av Mengele, oppdaget vesttysk politi den [[31. mai]] [[1985]] flere brev fra Mengele og hans samarbeidspartnere i Brasil. Brasilianske myndigheter fikk denne informasjonen, og i juni 1985 var familiene som hadde gjemt Mengele blitt oppsporet. Gjennom dem fikk de vite hvor graven hans var.

Liket ble gravd opp i juli 1985 og identifisert som Josef Mengele ved hjelp av [[PCR]]-basert [[DNA]]-analyse i 1992.<ref>Jeffreys A.J, Allen M.J., Hagelberg E, Sonnberg A.: ''Identification of the skeletal remains of Josef Mengele by DNA analysis''. Forensic Sci Int. [[1992]];56:65–76.</ref><ref>Rana Saad: ''Discovery, development, and current applications of DNA identity testing &ndash; Newer methods and the “Angel of Death”'', Department of Pathology, Baylor University Medical Center, Dallas, [[Texas]], Proc (Bayl Univ Med Cent). April 2005; 18(2): 130–133</ref><ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www
 |url=http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F20C14FF3A5D0C718EDDAF0894DD484D81&scp=5&sq=Josef+Mengele&st=nyt
 |tittel= «Scientists Decide Brazil Skeleton Is Josef Mengele»
 |utgiver= [[The New York Times]]
 |forfatter= Ralph Blumenthal
 |dato= 22. juli 1985
 |sitat= 
 |besøksdato=13. mai 2009
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Identification of the skeletal remains of Josef Mengele by DNA analysis|publikasjon=Forensic Science International|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1398379|dato=September 1992|fornavn=A. J.|etternavn=Jeffreys|etternavn2=Allen|fornavn2=M. J.|etternavn3=Hagelberg|fornavn3=E.|etternavn4=Sonnberg|fornavn4=A.|serie=1|bind=56|sider=65–76|issn=0379-0738|pmid=1398379|besøksdato=2018-01-07}}</ref> Levningene etter Mengele oppbevares på São Paulos institutt for rettsmedisin (ved [[Universidade de São Paulo]]) og brukes der i undervisningen i rettsmedisin.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Nazi doctor Josef Mengele's bones used in Brazil forensic medicine courses|url=https://www.theguardian.com/science/2017/jan/11/josef-mengele-bones-brazil-forensic-medicine|avis=The Guardian|dato=2017-01-11|besøksdato=2020-03-08|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|side=|sitat=Dr Daniel Romero Muñoz, who led the team that identified Mengele’s remains in 1985, saw an opportunity to put them to use. Several months ago, the head of the department of legal medicine at the University of São Paulo’s Medical School obtained permission to use them in his forensic medical courses.}}</ref>

I 1985 ved 40-årsjubileet for frigjøringen av Auschwitz ble det i [[Jerusalem]] avholdt en slags rettssak{{Klargjør}} uten Mengele til stede. Han var da antatt å være i live. Til stede var blant annet [[Telford Taylor]], [[Simon Wiesenthal]] og Yehuda Bauer. Omkring 30 overlevende fra Auschwitz og Mengeles eksperimenter der vitnet. Etter tre dager konkluderte møtet med at Mengele var skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. [[USAs justisminister]], [[William French Smith]], ga da ordre om at anklagene måtte undersøkes snarest.<ref>Grodin, M. A., Kor, E. M., & Benedict, S. (2011). The trial that never happened: Josef Mengele and the twins of Auschwitz. ''War Crimes Genocide & Crimes against Humanity'', 5, 3.</ref>