Redigerer Johannes I Tzimiskes (avsnitt)

== Tiden som keiser ==
[[File:Lebedev Svyatoslavs meeting with Emperor John.jpg|thumb|260px|Møtet mellom [[Svjatoslav I]] og keiser Johannes Tzimiskes, maleri av Klavdiy Lebedev, ca. 1880]]

Etter at han ble kronet til keiser i desember 969 sendte Johannes sin svoger Bardas Skleros for å slå ned et opprør iverksatt av [[Bardas Fokas den yngre]], keiserens egen fetter. For å befeste sin stilling giftet han seg med Theodora, datter av tidligere keiser [[Konstantin VII]]. Han fortsatte sine kriger mot [[Kievriket]] og utkjempet i 970-971 flere slag i området ved Nedre [[Donau]] hvor [[khan]] (tsar) [[Boris II av Bulgaria]] ble tatt til fange. Han beseiret til slutt også storfyrst [[Svjatoslav I av Kiev]] og fikk en fredsavtale med ham. Han kom tilbake til Konstantinopel i triumfferd og som symbolhandling erklærte han Bulgaria som annektert og fratok Boris II sine titler og utnevnte ham i stedet til magistros i Østromerriket. Hna sikret dessuten den nordlige grensen ved å tvangsflytte kolonier av paulisianske [[bogomiler]] nordover fordi han også mistenkte dem for å sympatisere med imperiets muslimske naboer i øst. (Bogomilene var på dette tidspunkt asketiske kristne, men de som ennå var igjen på 1400-tallet konverterte faktisk til islam.)

I 972 slo Tzimiskes til mot [[Abbasidene|abbasidekalifatet]] igjen ved en invasjon i det øvre [[Mesopotamia]]. Tre år senere invaderte han de muslimske områdene igjen og tok kontroll over en rekke sentrale byer i Midtøsten, blant andre Emesa (det nåværende [[Homs]] i [[Syria]]), [[Baalbek]] (i nåværende [[Libanon]]), [[Damaskus]], [[Tiberias]] (i nåværende [[Israel]]), [[Nasaret]], [[Caesaria]], [[Sidon]] og [[Tripoli (Libanon)|Libanon]] (i nåværende Libanon). De klarte imidlertid ikke å innta [[Jerusalem]].