Redigerer Johannes Blaskowitz (avsnitt)

=== Karriere ===
I 1899 begynte han sin militære karriere som [[fenrik]] i et østpreussisk regiment i [[Ostróda|Osterode (Ostróda)]].

==== Første verdenskrig ====
Under [[første verdenskrig]] gjorde Blaskowitz tjeneste på såvel østfronten som vestfronten og kom til generalstaben. Han ble forfremmet til å lede et kompani i [[infanteri]]et i 1918 og ble tildelt [[jernkorset]] for tapperhet.

==== Mellomkrigstiden ====
Blaskowitzs innsats i krigen sikret ham en plass i [[Reichswehr]] under [[Weimarrepublikken]], hvor han steg i gradene til [[1938]], da [[Adolf Hitler]] avskjediget nesten alle andre overordnede generaler. Hans holdning til nazistenes maktovertagelse var etter sigende at han var indifferent, idet han mente at de væpnede styrker skulle være «politisk nøytrale». 
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-0910-500, Warschau, Rundstedt, Reichenau, Blaskowitz.jpg|thumb|Rundstedt, Reichenau og Blaskowitz i Warszawa]] 
I begynnelsen av 1939 hadde han kommandoen over de tyske styrker som stod i [[Østerrike]] og [[Tsjekkoslovakia]] og ble forfremmet til general i infanteriet og fikk kommandoen over den 8. armé rett forut for [[andre verdenskrig]]s utbrudd.

==== Annen verdenskrig - Polen ====
Under den tyske og sovjetiske [[invasjonen av Polen]] i 1939, som innledet andre verdenskrig, deltok 8. armé under Blaskowitz' kommando i [[slaget ved Bzura]]. Han ble tildelt [[Jernkorset|Ridderkorset]], ble forfremmet til [[generaloberst]] og ble innsatt som øverstkommanderende i Øst (''[[Oberbefehlshaber Ost]]'') i [[Polen]] den [[20. oktober]] [[1939]].

Som tradisjonell soldat holdt Blaskowitz sine soldater i faste tøyler hva gjaldt omgang med sivile, og ble forarget over de grusomheter som ble begått av [[schutzstaffel|SS]] og [[Einsatzgruppen]] mot polakker og [[jøde]]r. Mellom november 1939 og februar [[1940]] skrev han adskillige memoranda til sine overordnede hvor han detaljert beskrev SS' overgrep i Polen, deres effekt på soldater i hæren og den oppsetsige holdning i SS overfor hæren. Hans protester førte imidlertid ikke til fordømmelser av slik adferd, og betød bare at han fikk fiender i form av [[Hans Frank]], [[Reinhard Heydrich]], [[Heinrich Himmler]] og Adolf Hitler, mens generalstabssjefen [[Alfred Jodl]] avviste dem som naive og unødvendige.<ref>{{Cite book| last = Robert B.  | first = Kane | authorlink =  | coauthors =  | title = Disobedience and conspiracy in the German Army, 1918-1945 | publisher = McFarland | date = 2002 | location =  | nopp =  | page = [https://archive.org/details/disobediencecons00kane/page/161 161] | url =https://archive.org/details/disobediencecons00kane| isbn = 078641104X}}</ref>

Den øverstkommanderende [[Walther von Brauchitsch]] fremsendte Blaskowitz' første memorandum til Hitler den [[18. november]], og denne utbrøt en tirade mot Blaskowitz, hvor han fordømte hans bekymringer vedrørende rettssikkerhet som «barnslige» og hånte hans «Frelsens hær-holdninger».<ref name="kitchen">{{Cite book| last = Kitchen  | first = Martin | authorlink =  | coauthors =  | title = The Third Reich: Charisma and Community | publisher = Pearson Education | date = 2008 | location =  | nopp =  | page = [https://archive.org/details/thirdreichcharis0000kitc/page/247 247] | url =https://archive.org/details/thirdreichcharis0000kitc| isbn = 1405801697 }}</ref> Som et resultat av dette ble Blaskowitz satt på svarteliste og ble avsatt som hærsjef den 29. mai 1940.

==== Annen verdenskrig - Frankrike ====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-719-0247-17A, Paris, Generale Blaskowitz, Rommel, Rundstedt.jpg|miniatyr|Generalene Blaskowitz, [[Erwin Rommel|Rommel]] og [[Gerd von Rundstedt|Rundstedt]] i Paris, mai 1944.]]
Etter [[slaget om Frankrike]] i mai-juni 1940 ble Blaskowitz opprinnelig utsett til å lede 9. armé under okkupasjonen, men utnevnelsen ble blokkert av Hitler og i stedet ble han utpekt til den forholdsvis beskjedne stilling som militærguvernør i det nordlige Frankrike. Denne stilling bekledte han inntil oktober 1940, da han ble overført til å lede 1. armé på den franske sørvestkyst mellom [[Bretagne]] og den [[Spania|spanske]] grense.

I mai 1944, etter at [[Gerd von Rundstedt]] var blitt utnevnt til øverstkommanderende i vest ([[OB West]]) ble Blaskowitz utnevnt til sjef for Heeresgruppe G. Denne forholdsvis lille styrke bestod av 1. armé og 19. armé og hadde til oppgave å forsvare Sør-Frankrike under den forestående allierte invasjon.

Invasjonen av det sørlige Frankrike begynte den 15. august med [[Operation Dragoon]], da allierte styrker gjorde landgang på [[Rivieraen]] mellom [[Toulon]] og [[Cannes]]. Blaskowitzs styrker var undertallige og manglet luftstøtte. Han satte inn enhetene sine og stabiliserte fronten, og innledet deretter en  tilbaketrekning mot nord under stadig kamp med angriperne for å unngå å bli omringet.
 
Amerikanske hærenheter forfulgte Blaskowitz opp gjennom [[Vogesene]] innen de gjorde holdt for å omgruppering. Blaskowitz' styrker ble forsterket med 5. panserarmé under [[Hasso von Manteuffel]]. Blaskowitz ønsket at hans styrker skulle forskanse seg, men Hitler gav ham ordre til straks å gå til motangrep mot den 3. amerikanske armé. Både Manteuffel og Blaskowitz kunne se det håpløse i et slikt forehavende, men adlød ordrene de hadde fått. Det tyske motangrepet skapte forvirring i de amerikanske styrker som ble trengt tilbake omtrent til [[Luneville]] den 18.- 20. september 1944. Her vokste motstanden og angrepet ble stoppet. Rasende over det feilslåtte angrepet avsatte Hitler straks Blaskowitz og satte [[Hermann Balck]] inn som ny sjef for Heeresgruppe G.

==== Siste krigsfase i Vesten 1944-1945 ====
Blaskowitz var uten oppgaver fram til desember 1944, da han plutselig ble tilkalt og fikk ordre om å angripe i [[Alsace]]-[[Lorraine]]-området som støtte for [[Ardenneroffensiven]]. Den 1. januar 1945 angrep Heeresgruppe G den amerikanske 7. armé, og etter omfattende kamper ble den omringet i [[Colmar-lommen]].

Da kampene hadde nådd sitt høydepunkt, ble Blaskowitz overført til [[Nederland]], der han etterfulgte [[Kurt Student]] som sjef for [[Heeresgruppe H]]. I de følgende tre måneder gjennomførte han en kjempende tilbaketrekning overfor den britiske 8. armé og fikk tildelt sverd til sitt ridderkors. Selv om han styrte styrkene under sin kommando med jernhånd og truet med å henrette desertører, tillot Blaskowitz allierte luftslipp av mat og medisin til den nederlandske sivilbefolkning. 
[[Fil:Johannes Blaskowitz surrenders in Holland.jpg|miniatyr|Johannes Blaskowitz undertegner kapitulasjonen i Nederland]]
Kommandostrukturen ble endret i begynnelsen av april 1945 og Blaskowitz ble øverstkommanderende for de tyske styrker i Nederland.

Den 5. mai 1945 ble Blaskowitz tilkalt til [[Hotel de Wereld]] i [[Wageningen]] av general [[Charles Foulkes]] (sjefen for det 1. canadiske korps) for å forhandle om kapitulasjon av de tyske tropper i Nederland. [[Bernhard av Nederland|Prins Bernhard]], som fungerte som øverstkommanderende for de nederlandske styrker, deltok også i møtet. Blaskowitz gikk med på alle Foulkes' forslag, men det var umulig å oppdrive en skrivemaskin i hele bygningen – noen kilder sier i hele byen, så kapitulasjonserklæringen kunne ikke renskrives. Dagen etter vendte begge parter tilbake, og under overværelse av så vel general Foulkes som prins Bernhard underskrev Blaskowitz kapitulasjonen, som i mellomtiden var blitt renskrevet.