Redigerer Johannes Aengenent (avsnitt)

===Biskop av Haarlem===
Han ble utnevnt til biskop av Haarlem den 15. juni 1928, og ble bispeviet 25. juli samme år av [[den pavelige nuntius]] til Nederland titulærerkebiskop [[Lorenzo Schioppa]]; medkonsekrerende var biskopene [[Laurentius Josephus Antonius Hubertus Schrijnen (Schrynen) ]] av [[Roermond]] og [[Pieter Adriaan Willem Hopmans]] av [[Breda]]. Aengenent valgte «Justitia et Pax» som bispelig devise. 

Motsetninger mellom bispedømmer og biskoper under Aengeents tid som biskop ga også Haarlem problemer. Innen Haarlem ble det organisatorisk lagt vekt på den såkalte ''Volksbond for den lille mann'' til fordel for lekfolket, mens eventuelle sosiale forandringer eller planer for dette kom i andre rekke; i andre bispedømmer ble katolske arbeiderforeninger prioritert, i øyemål å fremme deres sosiale forbedring. På det teologiske område forble folk i Haarlem ortodokse i doktrinen, og da på linje med [[pave Pius X]] (integralister), mens de i andre bispedømmer var åpne for nye ideer (modernister). På grunn av biskop Aengeents fleksible opptreden i denne forbindelse, ble slike motsetninger i det minste noe nedtonet innen hans bispedømme. 

I 1920- og 1930-årene støttet han opp om presten [[Alphons Ariëns]] og RKSP-politikeren og ministeren [[Piet Aalberse]] som frittalende talsmenn og propagandister for katolsk sosiallære. Biskop Aengenent ble til og med hovedbiskopen for sosiale spørsmål på bispemøtene, og var den hovedansvarlige bak biskopenes første fordømmelse av nasjonalsosialismen (i 1935).

En av de kinkigste oppgavene biskop Aengenent sto overfor var restrukturering av kirkens økonomi. I perioden fra 1905 til 1930 hadde det foregått bygging i bispedømmet uten særlig konsekvensutredning. Den ene kirken ble gjort enda vakrere og større enn den andre. Den ene bygningen etter den andre var reist. Da krisen kom og inntektene ble halvert, var tretti menigheter ikke lenger i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. I 1933 ble det nedsatt et utvalg for regulering av kirkekreditten, som skulle representere alle interesser i de alvorlige økonomiske vanskeligheter som var oppstått for kirkestyrene. I 1935 måtte de ta det drastiske grep å gjøre kirkenes obligasjoner halvparten rentebærende og halvparten rentefrie. For Aengement, som alltid snakket om streng rettferdighet, var dette vanskelig å fordøye. Omorganiseringen førte til forbedringer, men det var først etter andre verdenskrig at den kom til en vellykket avslutning.

Han var dypt berørt av over oppførselen til smålige skikkelser i bispedømmet som plaget ham og bak hans rygg gjorde ham ville gjøre ham mistenkelig i Romas øyne. Likevel betydde han meget for den katolske kirke i Nederland. Han gjenopprettet enheten som hadde vært mangelvare i mange år, delvis på grunn av gjensidig rivalisering, i det nederlandske bispekollegiet, og banet dermed vei for felles handling fra bispeembetet i krigstider. Han har løftet seminaropplæringen i bispedømmet til et høyere nivå ved kvalitetsforbedringer. Hans eksempel var også inspirerende i andre bispedømmer. Hans etterfølger, tvunget av omstendighetene, kunne ikke gjennomføre alle de planene som ble lagt. På grunn av sin sosiale holdning, tydelig inspirert av tankene stimulert i den katolske verden siden ''[[Rerum Novarum]]'', klarte han også å trekke de haarlemske presteskaps oppmerksomheten mot de sosiale spørsmål.

Etter noen uker med sykdom og etter en operasjon døde han i en alder av 62 år i Mariastiftelsen i Haarlem den 3. september 1935.