Redigerer Joe Biden (avsnitt)

== Senator (1973–2009) ==
[[Fil:Joe Biden and Jimmy Carter.jpg|miniatyr|Senator Joe Biden og president [[Jimmy Carter]].]]

Biden ble regnet som en moderat liberaler i Senatet. Han måtte balansere mellom progressive og kulturradikale krefter i eget parti og en mer konservativ velgerskare i hjemstaten, for eksempel i betente spørsmål om abort, dødsstraff, kriminalitetsbekjempelse og tvungen bussing av skoleelever mellom svarte og hvite skolekretser.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Moritz"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/magazine/story/2019/05/05/joe-biden-busing-problem-226791|tittel=Here’s How Deep Biden’s Busing Problem Runs|verk=Politico|forfatter=Gadsden, Brett|dato=5. mai 2019|besøksdato=17. november 2020|språk=engelsk}}</ref>

Mens han satt i Senatets utenrikskomité, ivret Biden for nedrustning og for en streng etterlevelse av [[SALT-avtalene]] mellom USA og [[Sovjetunionen]].<ref name="Moritz"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Caldwell, Dan|år=1991|artikkel=The SALT II Treaty|redaktør=Krepon, Michael og Caldwell, Dan|tittel=The Politics of Arms Control Treaty Ratification|utgivelsessted=New York|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-1-349-60585-9|språk=engelsk}}</ref><ref name="Gordon">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/08/24/world/americas/24iht-policy.4.15591832.html|forfatter=Gordon, Michael R.|dato=24. august 2008|tittel=In Biden, Obama chooses a foreign policy adherent of diplomacy before force|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

I 1981 tok han sete i justiskomiteen, og i 1984 sikret han støtte blant de demokratiske senatorene for forslaget til ny føderal straffelov. Loven etterstrebet kortere soningskøer, kriminaliserte flere nye forhold, og skjerpet en del straffer, blant annet for narkotikabesittelse.<ref name="Moritz"/> I ettertid har Biden ment at narkotikapolitikken i 1980- og 1990-årene rammet svarte amerikanere uforholdsmessig hardt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2019/01/21/us/politics/biden-crime-bill-regrets.html|tittel=Biden Expresses Regret for Support of Crime Legislation in the 1990s|forfatter=Herndon, Astead W.|dato=21. januar 2019|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

=== Presidentkandidat i 1988 ===
I juni 1987 erklærte Biden at han ville stille i demokratenes presidentnominasjon foran [[presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]]. Han var formann i Senatets justiskomité og ansett som en sterk kandidat. I begynnelsen samlet han inn mer penger til valgkampen enn noen annen kandidat.<ref name="Leubsdorf"/><ref>{{Kilde www|url=|forfatter=Toner, Robin|dato=31. august 1987|tittel=Biden, Once the Field's Hot Democrat, Is Being Overtaken by Cooler Rivals|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=83}}</ref>

I september 1987 ble han beskyldt for å ha plagiert deler av en tale av [[Neil Kinnock]], som handlet om hvordan han var den første i sin slekt til å gå på universitetet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1987/09/12/us/biden-s-debate-finale-an-echo-from-abroad.html|forfatter=Dowd, Maureen|dato=12. september 1987|tittel=Biden's Debate Finale: An Echo From Abroad|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Germond, Jack og Witcover, Jules|år=1989|tittel=Whose Broad Stripes and Bright Stars? The Trivial Pursuit of the Presidency 1988|utgivelsessted=New York|forlag=Warner Books|isbn=0-446-51424-1|språk=engelsk|side=230–232}}</ref> Biden måtte også vedgå at han hadde slurvet og overdrevet egne bedrifter som student. Det skapte tvil om Bidens etterrettelighet. Biden trakk seg som kandidat før [[primærvalg]]ene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1987/09/24/us/biden-withdraws-bid-for-president-in-wake-of-furor.html|forfatter=Dionne, E.J.|dato=24. september 1987|tittel=Biden Withdraws Bid for President in Wake of Furor|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=86–89}}</ref>

Biden slet med hodepine og nakkesmerter under deler av valgkampen. I februar og mai 1988 måtte han opereres for livstruende [[hjernehinneblødning]]. Han måtte også behandles for [[lungeemboli]]. Biden var borte fra Senatet i syv måneder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Germond, Jack og Witcover, Jules|år=1989|tittel=Whose Broad Stripes and Bright Stars? The Trivial Pursuit of the Presidency 1988|utgivelsessted=New York|forlag=Warner Books|isbn=0-446-51424-1|språk=engelsk|side=235}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/10/20/us/politics/20health.html|forfatter=Altman, Lawrence K.|dato=19. oktober 2008|tittel=Many Holes in Disclosure of Nominees' Health|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref>

=== Formann i Senatets justiskomité (1987–1995) ===
[[Fil:Biden Crime Bill.jpg|miniatyr|Biden taler ved president Bill Clintons sanksjonering av loven om bekjempelse av voldskriminalitet i 1994.]]

Fra 1987 til 1995 var han formann i Senatets justiskomité. Han ledet Senatets høringer ved seks nomineringer av [[USAs høyesterett|høyesterettsdommere]], heriblant [[Clarence Thomas]]. Professor Anita Hill vitnet for komiteen og anklaget Thomas for seksuell trakassering. Biden stemte imot Thomas, men ble likevel kritisert av feminister for hvordan han og resten av komiteen, som bare bestod av menn, hadde behandlet Hills sak. Biden beklaget senere hvordan høringen hadde utspilt seg, og han bidrog til å få kvinner inn i justiskomiteen.<ref name="Barone og Cohen"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Mayer, Jane og Abramson, Jill|år=1994|tittel=Strange Justice: The Selling of Clarence Thomas|utgivelsessted=Boston|forlag=Houghton Mifflin|isbn=0-395-63318-4|språk=engelsk|side=213, 218 og 336}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thecaucus.blogs.nytimes.com/2008/08/23/biden-and-anita-hill-revisited/|forfatter=Phillips, Kate|dato=23. august 2008|tittel=Biden and Anita Hill, Revisited|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=22. november 2020}}</ref><ref name="FT"/>

Biden var sentral i lovarbeidet som førte til at den nye loven om bekjempelse av voldskriminalitet ble vedtatt i 1994. Loven innskrenket adgangen til å eie skytevåpen, utvidet hjemmelen for dødsstraff på føderalt nivå, og skjerpet innsatsen for å bekjempe blant annet hatkriminalitet, seksualforbrytelser og organisert kriminalitet. Biden engasjerte seg spesielt for de lovbestemmelsene som gjaldt vold og seksuelle overgrep mot kvinner.<ref name="Barone og Cohen"/>

Biden forfattet lovforslagene som etablerte USAs føderale enhet for bekjempelse av skadelig bruk og handel med ulovlige rusmidler. Han engasjerte seg også for å stanse utbredelsen av såkalt [[voldtektsdop]] og [[ecstacy]] samt skadelig bruk av [[steroid]]er.<ref name="Barone og Cohen"/>

=== Formann i Senatets utenrikskomité (2001–2003; 2007–2009) ===
[[Fil:Bill Clinton and officials on Air Force One.jpg|miniatyr|Biden fulgte president Bill Clinton, flere regjeringsmedlemmer og senatorer til Bosnia i desember 1997.]]

Han ble leder for det demokratiske mindretallet i Senatets utenrikskomité i 1997. Han var komitéleder fra 2001 til 2003 og på nytt fra 2007 til 2009. Han ledet blant annet underkomiteen for europeiske spørsmål. Han ble regnet som en [[liberal internasjonalisme|liberal internasjonalist]]. Han samarbeidet godt med republikanerne og skaffet seg mange internasjonale kontakter.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Gordon"/><ref name="Richter og Levey">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2008-aug-24-na-foreignpol24-story.html|forfatter=Richter, Paul og Levey, Noam N.|dato=24. august 2008|tittel=Joe Biden respected—if not always popular—for foreign policy record|verk=Los Angeles Times|språk=engelsk|besøksdato=22. november 2020}}</ref>

I utenrikspolitikken markerte han seg tidlig som tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Han dro selv til Balkan i 1993 og tilbragte en uke der; han hadde et tre timer langt, anspent møte med [[Slobodan Milošević]]. Da han var tilbake i USA, gikk Biden inn for å oppheve våpenembargoen mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president [[Bill Clinton]] om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Gordon"/><ref name="Richter og Levey"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/10/06/AR2008100602681.html|forfatter=Kessler, Glenn|tittel=Biden Played Less Than Key Role in Bosnia Legislation|besøksdato=8. november 2020|forfattere=|dato=7. oktober 2008|verk=The Washington Post|språk=engelsk}}</ref>

Etter [[terrorangrepene 11. september 2001]] støttet Biden president [[George W. Bush]] og gikk inn for flere bakkestyrker i [[Afghanistan]]. Han sluttet seg også til standpunktet om at [[Saddam Hussein]] burde fjernes fra makten i [[Irak]], og stemte for å gå til krig mot Irak da saken kom opp for senatet.<ref name="Barone og Cohen"/>