Redigerer Jernbanestasjon (avsnitt)

=== Stasjon som faguttykk ===
<!---Gjelder dette over hele verden eller er det spesielt for Norge? --->
Som faguttrykk innenfor jernbanedrift (i sikkerhetsmessig betydning) er ordet «stasjon»: Område på banestrekning avgrenset av en eller flere stasjonsgrenser. På stasjoner kan det være plattformer for av- og påstigning.<ref>TJN Trafikkregler for Jernbaneverkets Nett</ref> I Norge blir togmeldinger sendt mellom togekspeditører (txp) som betjener stasjonene på strekninger med togmelding. Disse har et ekspedisjonslokale og var innbyrdes forbundet med elektrisk telegraf. Togekspeditørene utvekslet telegrafiske meldinger slik at man var sikker på at det aldri befant seg mer enn ett tog om gangen mellom to stasjoner. Et ekspedisjonslokale for togekspeditøren ble normalt plassert i stasjonsbygningen som også huset venterom for de reisende og bolig for stasjonsmesteren og gjerne en telegrafist. I tillegg kunne man sende gods med jernbanen, og dermed ble det også behov for egne godshus på stasjonene. På denne måten oppstod jernbanestasjonen som et sted som både betjente tog, reisende og gods. Dette forklarer hvorfor ordet «(jernbane)stasjon» har fått denne doble betydningen.<ref>[http://forsk.njk.no/stdb/?mod=def&aut=$aut Norsk jernbaneklubb] gjør rede for den historiske utviklingen når det gjelder betydningen av disse uttrykkene.</ref>

I 1954 satte NSB i drift Lieråsen kryssingsspor som var fjernstyrt fra [[Spikkestad stasjon]]. Dermed oppstod for første gang en stasjon som ikke betjente reisende eller gods. På 1960-tallet begynte man gradvis å fjernstyre hele jernbanestrekninger (CTC). [[Ofotbanen]] var først ute i 1963, og året etter ble [[Stavanger]]-[[Egersund]] fjernstyrt. I dag er mesteparten av Jernbaneverkets linjenett fjernstyrt, og det pågår utbygging av fjernstyring på [[Nordlandsbanen]]. På fjernstyrte strekninger er den telegrafisk togmeldingen erstattet med elektriske/elektroniske signaler som sendes mellom en av fjernstyringssentralene der hele toggangen overvåkes via [[dataskjerm]]er og mellom de fjernstyrte stasjonene innbyrdes. Toggangen styres av lyssignaler og i de fleste tilfellene også av systemer (ATS/DATC/FATC) som automatisk stopper et tog som måtte kjøre forbi et stoppsignal. 

Etter hvert som fjernstyringen ble utbygd, ble også en rekke stasjoner gjort ubetjent fordi inntektene ved billettsalg og ekspedering av gods ble for liten i forhold til utgiftene med å lønne personalet på stasjonen. Stasjonsbygningene ble i de fleste tilfellene likevel beholdt, men inneholder nå kun teknisk utstyr for fjernstyringen, kanskje et venterom som holdes åpent visse deler av døgnet og stasjonsmesterleiligheten er utleid. I andre tilfeller er fjernstyringsutstyret plassert i et eget bygg, og den tidligere stasjonsbygningen kan da enten være revet eller solgt til private.

På en fjernstyrt jernbanestrekning har begrepet «stasjon» dermed fått den sikkerhetsmessige betydningen som kan gjelde bare et par sporveksler og noen signaler som sikrer at tog ikke kjører mot hverandre på samme spor eller inn i hverandre bakfra. De fleste «stasjonene» i denne betydning av ordet er imidlertid beliggende der den opprinnelige stasjonen lå med sine ekspedisjonslokaler og godshus. Noen store stasjoner har fortsatt betjening for togframføringens skyld (Jernbaneverkets folk), og noen få har også billettutsalg (NSBs folk). På de få strekningene som ennå ikke er fjernstyrt, er stasjonene fortsatt betjent med togekspeditører som stiller signaler og sporveksler lokalt. Det utveksles togmeldinger manuelt, i prinsippet slik det er gjort i Norge siden 1854. Dette skjer på [[Raumabanen]],<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Banene/Raumabanen/ Jernbaneverket om Raumabanen]</ref>, på [[Rørosbanen]] mellom Røros og Støren,<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Banene/Rorosbanen/ Jernbaneverket om Rørosbanen]</ref> på [[Solørbanen]]<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Banene/Solorbanen/ Jernbaneverket om Solørbanen]</ref> og på [[Nordlandsbanen]] nord for [[Mosjøen]].<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Jernbanen/Banene/Solorbanen/ Jernbaneverket om Nordlandsbanen]</ref>