Redigerer Jens Andreas Friis (avsnitt)

=== Karriere===
Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til [[Kajana]] i [[Finland]] hvor han fortsatte å studere under [[Elias Lönnrot]], grunnleggeren av finske [[folklore]]studier. Friis bodde en tid i [[Finnmark]] og underviste prester der.<ref>{{cite web|url=   http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1307860.html|title=   Søren Hjelm Friis|publisher=    nrk.no  |accessdate= 20. juni 2016}}</ref>

Friis ble [[lektor]] i [[samiske språk|lappiske]] språk ved [[universitetet i Kristiania]] i [[1863]] og [[professor]] i «[[samisk|lappisk]] og [[kvensk]]» 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og [[samisk religion|mytologi]], og folkelivs- og [[reiseskildring]]ene hans ble svært populære. 

Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet ''Fra Finnmarken. Skildringer'', i [[1881]]. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet ''[[Lajla]]''. [[Roman]]en ble filmet tre ganger. 

Det langsiktige resultatet av Friis' arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis' rettskrivning for [[nordsamisk]] ble brukt i den nordsamiske [[bibelen]] og i [[tidsskrift]]et ''[[Nuorttanaste]]'', og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, selv om flere rettskrivninger har kommet etter Friis': [[Konrad Nielsen]]s (brukt i vitenskapelig litteratur på 1900-talet);
i [[Finland]] Paavo Ravilas rettskrivning<ref>[https://www.blf.fi/artikel.php?id=7025 «Paavo Ravila (1902–74)», ''Biografiskt lexikon]</ref> fra 1934 og [[Erkki Itkonen]]s fra 1951; [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]] (Norge og Sverige) og rettskrivningen fra 1979 (Norge, Sverige og Finland). Friis' ordbok var viktig da den kom, men kom senere i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.