Redigerer Jane Johnson (slave) (avsnitt)

== Å velge frihet ==
[[Fil:Rescue_of_Jane_Johnson.png|miniatyr|500x500pk|Johnson med sine barn reiser fra sin tidligere "master", John Hill Wheeler fra Philadelphia, Pennsylvania.]]
Den18. juli 1855 fikk Johnson en svart bærer i Bloodgood's Hotel, der Wheeler hadde låst henne med hennes barn, til å gi beskjed til William Still , leder av [[borgervern|Årvåkenhetskomitéen]] i Pennsylvania Anti-Slavery Society, som hjalp rømte slaver. Senere på dagen da hele Wheeler-partiet forberedte seg til å gå ombord på fergen, og Still og Passmore Williamson, ankom havna, fortalte til Williamson Johnson at hun kunne velge frihet i henhold til Pennsylvanias lover. Mens Wheeler tilbød henne et løfte om frihet, og prøvde å hindre Johnson fra å forlate byen hindret fem svarte havnearbeidere ham og Williamson å gå ombord. William Still eskortere raskt Johnson og hennes barn bort en vogn, for senere å ta dem i hemmelighet til sitt hus.

Williamson ble innkalt av Pennsylvania US District Court dommer John K. Kane, som Wheeler hadde anket til, under en stevning av ''[[habeas corpus]]'' om å fortelle hvor Johnson og hennes sønner var. Kane hadde avvist dette som "uvesentlig og irrelevant" en erklæring fra Johnson sa at hun ikke hadde blitt bortført. Da Williamson nektet å fortelle hvor Johnson var skjult, siktet Kane ham for [[Rettergangsstraff|forakt for retten]] og dømte ham til 90 dager i fengsel.

Williamson ble holdt i fengsel fra 27. juli til 3. november 1855. Fengslingen hans vekket anti-slaveri bevegelsen,,satte det nasjonale søkelyset på problemene. Han fikk prominente besøkende fra den abolisjonistiske bevegelse, inkludert [[Frederick Douglass]] og [[Harriet Tubman]], og hundrevis av brev. Hans sak ble omtalt i aviser over hele landet.

Den 29. aigust 1855 ble William Still og de fem havnearbeideres sak prøvd i en lokal domstol for opprør og overgrep under tiltale av John Hill Wheeler. Jane Johnson kom tilbake fra New York, hvor hun hadde bodd siden, og skapt en bevegelse ved å komme og vitne i retten under rettssaken. Hun ble fulgt av flere kvinner. De hadde også arrangert for hennes beskyttelse av lokale og statlige tjenestemenn

Johnson holdt en lengre uttalelse i retten, vitnet at hennes planer om å få frihet på den turen og veltet kravet fra Wheelers advokat. Hun sa: <blockquote>"...
:''Jeg gikk av min egen frie vilje; jeg har alltid ønsket å være fri, og er ment å være fri når jeg kom Nord; jeg neppe forventet det i Philadelphia, men tenkte jeg skulle få bli fri i New York; jeg er blitt komfortabel og glad, siden jeg forlot Mr. Wheeler, og så er det barna, jeg ønsker ikke å gå tilbake...; Jeg ville heller dø enn å gå tilbake.''
<ref name="still">[http://www.gutenberg.org/files/15263/15263-h/15263-h.htm#JJohnson2/ William Still, "TRIAL OF THE EMANCIPATORS OF COL.]</ref>

</blockquote>På grunn av hennes vitnesbyrd ble Still og tav havnearbeiderne frifunnet. To, John Ballard og William Curtis, som var dømt for overgrep ble bøtelagt med 10 dollar og fengslet i en uke. En reporter i retten skrev til dem:
:''Jeg har bare sett fire av fem menn som gjorde en så modig en del av redningen. De er meget respektabee mennesker, og i stedet for å være lei seg for det de gjorde, ønsker intet bedre enn en sjanse til å gjenta krenkelser.''
<ref name="library">[http://www.librarycompany.org/JaneJohnson/ "The Liberation of Jane Johnson"], One Book, One Philadelphia, story behind ''The Price of a Child'', The Library Company of Philadelphia, accessed 2 March 2014</ref>

Føderale politi fulgte Johnson og statlige og lokale tjenestemenn hjalp henne og hennes selskap. De var fast bestemt på å motstå det de så på som forstyrrelser med integriteten i de lokale domstoler.

Johnson og hennes barn kom til Boston, hvor de ble ivaretatt av nord-abolisjonistene, inkludert [[Lucretia Mott]]. De fortsatte å leve fritt, bosatte seg i Boston. Johnson giftet seg med Lawrence Woodford kort tid etter sin ankomst. Hun ble enke i 1861 og giftet seg igjen, med William Harris i 1864. Johnson gjemte rømte slaver i Boston ved minst to anledninger.

Hennes sønn Jesaja Johnson tjenstgjorde under [[Den amerikanske borgerkrigen|Amerikanske borgerkrigen]] i det fargede regiment [[55th Massachusetts Infantry Regiment]]

Jane Johnson døde i 1872 og ble begravet i [[Everett (Massachusetts)|Everett, Massachusetts]], nord for Boston.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*