Redigerer Jahn Teigen (avsnitt)

=== Prima Vera ===
{{Utdypende artikkel|Prima Vera}}
Deler av Teigens karriere var knyttet sammen med [[Herodes Falsk]] og [[Tom Mathisen]] i crazy-humorgruppa [[Prima Vera]], som turnerte og ga ut en rekke album fra 1977 til 1984. De sto også bak flere filmer og sceneoppsetninger.<ref>Arvid Skancke-Knutsen: ''Jahn Teigen 1949-2020 - En norsk legende'' - Klassekampen/Muskkkmagasinet 2. mars 2020</ref>

Gruppas gjennombrudd kom med albumet ''[[Brakara]]'' (1978), som var fylt med parodier og sarkastisk humor med sleivspark i alle retninger og solgte over {{formatnum:100000}} eksemplarer. Tittelen på albumet henspilte på den spanske [[disco]]gruppa [[Baccara]], som på den tiden var populære i Europa med hitlåtene «Yes Sir, I Can Boogie» og «Sorry, I'm a Lady», begge parodiert av Prima Vera på tilttelsporet «[[Brakara (medley)|Brakara]]».

Sceneshow fra Prima Vera omfatter musikalene ''Fantomets glade bryllup'' (1978), ''Bloody Mary'' (1979) og ''Fisle Narrepanne i Tyrol'' (1981).<ref name="owickmusikaler">[http://owick.com/nor/?page_id=35 Musikaler] {{Wayback|url=http://owick.com/nor/?page_id=35 |date=20170421104955 }}; Musikalsk historie fra 1964; owick.com</ref> De laget også den [[Monty Python]]inspirerte filmen ''[[Prima Veras saga om Olav den hellige]]'' (1983) – hvor Teigen hadde manus og musikk og spilte hovedrollen mot Anita Skorgan.

Parallelt med deltakelsen i Prima Vera ga Teigen ut en rekke singler utover 1980-årene. [[Herodes Falsk]] var fast tekstskribent fram til 1983, mens [[Tore Syvertsen]] produserte de fleste av låtene.<ref name=":0" /> Blant utgivelsene var sanger som «Jeg gi'kke opp» (1978), «Har du lyst på litt mer» (1979), «[[Ja (sang)|Ja]]» (1980), «Bli bra igjen!» (1982), «[[Adieu (sang)|Adieu]]» (1982) og «[[Do re mi (Jahn Teigens sang)|Do re mi]]» (1983). I begynnelsen av 1980-årene innledet han også et musikalsk samarbeid med sin kjæreste, Anita Skorgan. De sang sammen på låter som «Adieu» og «Friendly» (1983), og i 1983 ga paret ut albumet ''[[Cheek to Cheek (album)|Cheek to Cheek]].''

I 1986 hadde Teigen hovedrollen som Rudolphe i [[Wiener Kammeroper]]s rocke-oppsetning av [[Giacomo Puccini|Puccinis]] opera ''[[La bohème|La Bohème]]'', mens Skorgan hadde rollen som Mimi.<ref name="owickmusikaler"/> Stykket ble oppført i Oslo året etter. Han spilte rollen som [[bøddel]] i musikalen ''[[Which Witch]].'' Der sang han sangen «The Executioner», både i konsertversjonen (1987–1989) og da den ble oppført i [[London]] høsten 1992.<ref name=":0" />

Ekteparet Teigen/Skorgan ble skilt i 1987. Bruddet ga Teigen inspirasjon til å skrive ny musikk. Det resulterte i albumet ''[[Klovn uten scene]]'' i 1988, som var Teigens første album som gikk til topps på [[VG-lista]].<ref name=":0" /> Han hadde også et musikalsk samarbeid med [[Rolf Løvland]], som blant annet knyttet til låter som «[[Glasnost (sang)|Glasnost]]», «[[Slå ring (sang)|Slå ring]]», «[[Optimist (sang)|Optimist]]», «[[Det vakreste som fins]]» og «[[Gi meg fri (Jahn Teigen)|Gi meg fri]]» i årene 1988–1992.