Redigerer Jadekaninen (avsnitt)

=== Legenden om haren og den gamle mann ===
I den buddhistise ''Śaśajâtaka'' ([[jataka]]-fortelling nr. 316), <ref>[http://www.sacred-texts.com/bud/j3/j3017.htm] sist sett 23. januar 2010)</ref> bestemmer en [[Primater|ape]], en [[oter]], en [[sjakal]] og en [[hare]] seg for at de på fullmånedagen ([[uposatha]]) skal gjøre en nestekjærlig handling. Da de nå kommer over en gammel mann som tigger om mat, høster apen frukt fra trærne, oteren fanger fisk, sjakalen stjeler en [[firfisle]] og en kanne [[kvarg]]. Men haren, som bare forstår seg på å samle inn gress, tilbyr sin egen kropp som spise - den kastet seg på bålet som mannen varmet seg ved. Men haren ble verken stekt eller svidd. 

Den gamle mannen viste seg å være en hellig, en [[sakka]], og talte svært beveget om harens offerberedvillighet: 
:''«Den som glemmer seg selv, blir - selv om han er den minstre av skapningene - nå frem til den evige freds osean. Måtte alle mennesker lære av dette eksempel og slik la seg bevege til medlidenhetens og forbarmelsens gjerninger.»''

Dypt beveget av harens dygd plasserte han dens avbilde på månen, slik at alle og enhver skulle kunne se det. 

En annen versjon av samme historie finnes i den japanske antologi ''[[Konjaku Monogatarishū]]'', der det er en rev og en ape som er harens følgesvenner.