Redigerer Jacques Cazotte (avsnitt)

===Forfatter===
Det var ikke før han kom til Paris i 1760 at han begynte å prøve seg som forfatter for det alminnelige publikum. Cazotte begynte denne sin forfatterkarriere med ''Contes orientaux'', en eventyrfortelling i den stil som ble på moret erter [[Antoine Galland]]s ''[[Tusen og en natt]]''-tolkning. På 1740-tallet gikk han over til parodiske fortellinger og utga i 1742 ''Mille et une fadaises, contes à dormir debout''. 

Sitt egentlige rykte grunnla han med et prosaepos ''Ollivier'' (1762), og med ''Le diable amoureux'' (1772), som fikk innflytelse på de tyske senromantikerne. Han skrev dikt, fantastiscke historier og en rekke fantastiske orientalske eventyr, ''La patte du chat'' (Kattepoten, 1741) og [[humoreske]]r som ''Mille et une fadaises, Contes a dormir debout'' (1742). 

Med hjelp av den syriske prest [[Dom Denis Chavis]] oversatte han til fransk enkelte arabiske legender for eventyr[[antologi]]en ''Le Cabinet des Fées'' (1788-1790).<ref>Ulrich Marzolph (utg.): ''The Arabian Nights in Transnational Perspective.'' Wayne State University Press, 2007, ISBN 978-0-8143-3287-0, s. 34.</ref> I 1772 kom hans fantastiske novelle ''Der verliebte Teufel'', som han fire år senere gjennomarbeidet og integrerte i et annet verk. Med dette grunnla Cazotte i Frankrike den nye litterære «fantastique», som langt senere skulle bidra med elementer til [[Science Fiction]], [[Horrorlitteratur|Horror]] og [[Fantasy]]. Karakteristisk for hans nye fortellerstil er fantastiske og tidvis surreale hendelser som trenger inn i den reelleverden, og der det blir opp til leserens egen vurdering hva han skal anse som reelle eller som fortellerstemmens innbilning.

Cazotte sluttet seg i 1775 til de såkalte illuminatene. 

Kort før sin død ble han tilhenger av den [[Martinisme|martinistisk]] mystisisme hos [[Martinez de Pasqually]].<ref>Robert Irwin: ''The Arabian nights : A Companion.'' Allen Lane, London 1994, ISBN 0-7139-9105-4, s. 260–5.</ref> Den 10. august 1792 ble han arrestert som tilhenger av de monarkisk uinnstilte ''martinister'' og på grunn av oppdagelsen av enkelte av hans kontrarovlusjonære brev. I en svært kort rettssak ble Cazotte dømt til døden og [[giljotin]]ert.