Redigerer Jacques Cartier (avsnitt)

===Oppdagelsesreiser===
Cartier må ha gjennomført reisen over Atlanten før han trer inn i historien som kongelig utsendt. I hans notater vedrørende maismarker i området omkring [[Quebec]] kan man se at han har vært i Brasil idet han sammenligner maismarkene med et lignende sted i Brasil. Dessuten har han muligvis medbrakt en brasiliansk pike med seg til hjemmet idet det ble døpt en pike i 1528 ved navn ''Catherine av Brezil'' for hvem Cartiers kone stod gudmor.<ref>Stephen Leacock (1914): "The mariner of st. Malo" David T. Jones & the Online Distributed Proofreading Team [http://gutenberg.ca/ebooks/leacock-mariner/leacock-mariner-00-h-dir/leacock-mariner-00-h.html The Mariner of St Malo,  av Stephen Leacock]</ref>

==== Det første kongelige reiseoppdrag ====
[[Fil:Cartier First Voyage Map 1.png|thumb|Første reise 1534.]]
I 1534, to år etter at hertugdømmet [[Bretagne]] var kommet i personalunion med Frankrike, ble han utsendt av den franske kongen [[Frans I av Frankrike|Frans I]] for å lete etter gull og en vestlig sjøvei til [[India]]. På den tid trodde man det var mulig å finne en brukbar sjøvei til Orienten som man kalte [[Nordvestpassasjen]].{{tr}} Ti år tidligere sendte Frans I [[Giovanni da Verrazzano]] på en lignende tur og man mener at Cartier kan ha deltatt på.{{tr}}

Cartier gikk først i land på halvøya la Gaspésie. Her reiste han et trekors som i 1934 blev utskiftet med et kors av granitt til minne om hans ankomst og oppdagelse av Canada.<ref>Fristrup, Dorte og Poulin, Jacques (2005): "Volkswagen Blues, Introduktion" , Gyldendal</ref> På la Gaspésie møtte Cartier og hans folk en vennligsinnet indianerstamme ledet av en høvding ved navn Donnaconas. Indianerstammen der ([[irokesere]]) og var på fisketur der, kalte sitt område for «Kanata», som også brukes om en landsby.{{tr}} Dette ord var muligens inspirasjonen til at Cartier begynte å kalle landet for Canada.<ref>Historica Minutes, (2011)[http://www.histori.ca/minutes/minute.do?id=10123  "Exploration, Jacques Cartier" ]   {{Wayback|url=http://www.histori.ca/minutes/minute.do?id=10123 |date=20100301080846 }}</ref>

Han utforsket deler av det nåværende [[Newfoundland]] og østkysten av Canada, hvor han hørte rykter om en  [[St. Lawrence (elv)|elv]], som han trodde var Nordvestpassasjen.{{tr}} På denne reise bortførte han høvding Donnaconas sønner, Domagaya og Taignoagny, og tok dem med seg tilbake til Frankrike.{{tr}}

====Annen reise ====
[[Fil:Cartier_Second_Voyage_Map_1.png|thumb|Annen reise 1535-36]]
Cartier la ut på en ny reise den 19. mai 1535 med tre skip, 110 menn og de bortførte guttene (som ble avlevert til foreldrene). På denne reisen seilte han opp langs St. Lawrence-elva til [[huron]]landsbyene Stadacona (omtrent der hvor det nåværende [[Québec (by)|Quebec]] ligger) og Hochelaga ([[Montréal]]). Her hørte han om et land lengre mod nord, Sagyenay, som skulle være fylt med [[gull]].

==== Tredje reise ====
Den 23. mai 1541 stevnet Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje reise, denne gang i søken etter Saguenay. Han nådde imidlertid aldri lengre enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Besetningen ble så hardt rammet av [[skjørbuk]], at det til sist bare var ti mann til å pleie de øvrige. Fra den opprinnelige befolkning hørte Cartier at et uttrekk fra [[tujaslekten|tuja]] var en effektiv kur mot sykdommen. Dette reddet folkene.{{tr}}

Han vendte tilbake til Frankrike året etter og tilbrakte resten av livet i Saint-Malo, hvor han døde i 1557.