Redigerer Jørgen Thomassøn (avsnitt)

===Prest===
Kongen gikk utenom prost og biskop, og ga uten videre beskjed til lensherren i Lister om at Thomassøn var utnevnt som prest i Kvinesdal.<ref name=":2" /> I 1648 ledet han delegasjonen av prester fra Stavanger og Bergen bispedømmer som hyllet den nye kongen, [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]], i [[Oslo|Christiania]].<ref name=":2" />

Han var en de første som skrev på dialekt i tiden etter at [[norrønt]] skriftspråk forsvant og da dansk var skriftspråket i Norge. 

Thomassøn skrev blant annet slik på Kvinesdalsdialekt: «Dæ æ Bædde grejn, som Bogna elle Bræste.» (Det er bedre grein / som blir bøyd enn som brest.) som trolig er et uttrykk han hadde hørt.<ref name=":0" /> Han skrev blant annet ned visdomsvers fra [[Agder]] og [[Rogaland]], og disse versene følger norrøn [[metrikk|form]] noe som viser at disse formene var levende i dialektene til 1600-tallet - blant annet dette verset som fortsatt er i bruk: «Vanen er Vond aa Venne».<ref>{{Kilde avis|tittel=Jørgen Thomassøn (1580-1655): Håvamål på dialekt|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Rem|fornavn=Håvard|dato=30. desember 2016|side=26|sitat=}}</ref> 

I 1620 ga Thomassøn uten en liten bok med omkring 300 ordtak samt en mållære for dialekten i området.<ref name=":2" /> Skriftet ''En liden begyndelse til en norsk Grammaticam'' er på 2-3 sider, men er den eldste kjente opptegnelser om norsk språk etter norrøn/[[mellomnorsk]] tid.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk språkhistorie. Bind 2 : 1523-1814|etternavn=Skard|fornavn=Vemund|utgiver=Universitetsforlaget|år=1977|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Lignende arbeid ble senere gjort av presten Christen Jenssøn i [[Sunnfjord]] (1646), av [[Erik Pontoppidan]] med Glossarium Norvegicum (1749) og [[Marcus Schnabel]] i [[Hardanger]] (1774).<ref>{{Kilde bok|tittel=Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie|etternavn=Almenningen|fornavn=Olaf|utgiver=Universitetsforlaget|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Han sørget for oppføring av [[Kvinesdal kirke|ny kirke]] i 1623 (revet 1837).<ref name=":1" /> [[Hægebostad kirke|Hægebostad]] fikk ny kirke i 1629.

Sønnen Jørgen Jørgensen overtok som prest i Kvinesdal og fungerte også som prost de siste årene faren levde.

Hans etterkommere ble svært velstående og blant de rikeste i Norge ifølge [[Ludvig Daae]]. Daae var usikker på Thomassøns opphav og nevnte sagn om at han var bondesønn fra dalen. Daae trodde at "Willoch" var en hustrus eller kanskje morens fødenavn.<ref name=":1" />