Redigerer Jødeparagrafen (avsnitt)

==Debatt og vedtak på Eidsvoll==
Det var lenge ansett at forbudet mot jøder i Norge ble tatt inn i grunnloven etter ønske fra «reaksjonære krefter i folkedypet»,<ref name=NRK02052014>[http://www.nrk.no/kultur/gir-falsen-ansvar-for-jodeparagraf-1.11696404 «Gir Falsen og Wergeland ansvaret for «jødeparagrafen» i Grunnloven»], artikkel hos NRK 2. mai 2014</ref> men det synes nå som forbudet ble drevet frem av Falsen, Sverdrup og Wergeland.<ref name=NRK02052014/> Det var hverken bøndene eller handelsstanden som var pådriverne, det var de tyngste intellektuelle som dominerte konstitusjonskomiteen, ifølge idéhistorikeren [[Håkon Harket]]. Paragrafen ble ferdig utformet i konstitusjonskomiteen og vedtatt etter diskusjon men uten endringer i plenum. [[Wilhelm Frimann Koren Christie|Wilhelm Christie]] kom samtidig med en interpellasjon som førte til også jesuitter og munkeordener kom med i paragrafen. Det er lite dokumentert fra diskusjon innad i konstitusjonskomiteen, men Harket mener Falsen, Sverdrup og Wergeland var de sentrale personene bak. Wergeland hadde sitt eget grunnlovsutkast og jødeparagrafen var den eneste der han var helt enig med Sverdrup og Falsen.

Den rådende forestillingen har vært at paragrafen var religiøst begrunnet som en videreføring av gamle religiøse forestillinger. Ifølge Harket var det i stedet intoleranse basert på opplysningstidens religionskritikk som førte til at jødene ble eksplisitt nektet adgang til riket i en av Europas frieste konstitusjoner. Jødene hadde ifølge Falsen sin egen lov (Moseloven) og de kunne derfor ikke få borgerretter i et land der andre lover gjelder. Begrunnelsen var politisk: Jødene ble utelukket på grunn av sine politiske meninger og en forestilling om at de danner en stat i staten.<ref>''Morgenbladet'' 2.mai 2014 (intervju med Harket og omtale av hans bok ''Paragrafen''). «Det var ikke trangsynte bønder, men Eidsvolls sprenglærde superstjerner som fikk jødene utestengt fra Norge i 1814, skriver Håkon Harket i sin nye bok. …  Et element som blir svært tydelig i arkivmaterialet, er at saken ikke handler om videreføring av gamle religiøse forestillinger. Dette handler om opplysningens tankegods. Og det er virkelig tankevekkende hvordan det beste og verste i denne grunnloven er så nær hverandre og stammer fra samme kilder, hvor det mest opplagte er arven fra Voltaire.»</ref> Falsen hevdet at jøder aldri kunne bli gode borgere av noen stat hvor jøder ikke regjerer. Blant liberale intellektuelle var det i kjølvannet av opplysningstiden sterk skepsis til jødedommen fordi de mente at de jødiske presteskapet fremmet en ureformert filosofi som holdt den jødiske befolkningen nede i kunnskapsløshet og fattigdom. Kjente navn i opplysningstiden inntok dette standpunktet, ikke minst [[Voltaire]]. [[Friedrich Buchholz]] var trolig et intellektuelt forbilde for Falsen. For Buchholz var det ikke en strid mellom to religioner, men mellom ulike utviklingstrinn og dette problemet mente Buchholz bare kunne løses ved at jødiske jenter giftet seg med kristne menn mens jødiske menn måtte tvangsinnrulleres i den prøyssiske hæren.<ref>Halvor Tjønn: Historia om ein famøs paragraf. Dag & Tid, fredag 23 mai 2014.</ref> Frode Ulvund skriver at [[Theis Lundegaard]] trolig ikke hadde noen vesentlig rolle slik det har blitt antatt.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/meninger/1814-2014/kronikk-myte-om-joedeparagrafen-for-fall/a/10147895/ Frode Ulvund: Myte om «jødeparagrafen» for fall] kronikk, VG, 8. mai 2014.</ref>

Wedel Jarlsberg talte til en viss grad jødenes sak på Eidsvoll, mens [[Arnoldus Koren]] krevde full religionsfrihet. Koren var den som argumenterte sterkest mot paragrafen. [[Hans Midelfart]] understreket at det var inhumant og intolerant å utelukke en stor gruppe på grunn av trosforskjeller, og Midelfart talte mot paragrafen. Wedel Jarlsberg og Midelfart talt mot paragrafen fordi de mente den var i strid med grunnlovens ånd.<ref name="Ulrik" /><ref>vl.no [http://www.vl.no/kultur/stengte-j%C3%B8dene-ute-med-fullt-overlegg-1.81034 ‘Stengte jødene ute med fullt overlegg’] intervju med idéhistoriker Håkon Harket 02.05.2014</ref> Prestene [[Jonas Rein]] og [[Peter Hount]] talte også mot jødeparagrafen. Hount sa at paragrafen var avskyelig intolerant da jødene «intet sted at holde til på Guds grønne jord» fikk. Wedel Jarlsberg mente også at paragrafen var illiberal.<ref>Stavanger aftenblad 26.04.2014.</ref> Hount ønsket unntak for særlig ressurssterke jøder. [[Peter Motzfeldt]] argumenterte med hensynet til konfesjonell enhet og han mente jødene ikke lot seg assimilere. Flere innlegg i debatten presiserte at man ikke fryktet jødenes religion. Noen argumenter var økonomiske blant annet at en del jøder livnærte seg som omreisende handelsmenn («sjakring»). Det var trolig forsamlingens formann [[Peder Anker]] som ba alle tilhengere av paragrafen om å reise seg. Da flertallet var tydelig noterte [[Christian Frederik]] i dagboken at politikken vant over toleransen. Forbudet mot jøder var opprinnelig formulert som et unntak fra hovedregelen om [[religionsfrihet]]. [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], Arnoldus Korens fetter, foreslo ytterligere innskrenking der religionsfrihet bare gjaldt kristne, men ikke for jesuitter og munkeordener.<ref name="Ulrik" />

Det har blitt hevdet at utsendingen [[John Moses]], som kom fra en britisk handelsfamilie i Kristiansund, trolig hadde jødiske aner.<ref>bt.no [http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/litteraturanmeldelser/Joden-pa-Eidsvoll-3106107.html Jøden på Eidsvoll] av Frode Helmich Pedersen 29.04.2014</ref> Moses kan ha vært av jødisk herkomst uten at det foreligger sikre opplysninger, kanskje kom familiene av de såkalte portugiserjødene (Borøchstein siterer [[Oskar Mendelsohn]]).<ref>Borøchstein, Ove: J - historien om Kristiansundsjødene. Ibs forlag, 2000.</ref>