Redigerer Jødefeiden 1813 (avsnitt)

==Den økende antisemittismen==
Til tross for denne massive motstanden mot Thaarup var feiden langtfra over. En bølge av pamfletter, artikler og skrifter mot jødene ble følgen av hans opptreden. Blant disse var de eneste forholdsvis fremtredende personer visedekan [[Otto Horrebow]] som i 1813 startet tidsskriftet ''Jødernes Krønike'', som gjennom 13 utgivelser talte for at jødene burde tvangskristnes da de ellers ville «desorganisere» staten, og [[Thomas Christopher Bruun]] som ga ut en pamflett kalt ''Ikke om Jøderne, men deres Gienlöser, Justitsraaden '' som var rettet mot Jens Baggesens innlegg i saken og var fylt med personlige æreskrenkelser. Videre fulgte Bruun opp på denne med en rekke pamfletter de følgende årene, blant annet ''End videre om bemeldte Justitsraad'' (1814), ''Beretning om Justitsraadens Tilfælde, Sygdom og Hedenfart'' (1814) og ''Gjenganger-Justitsraadens sidste Besked'' (1814). Resten av de talløse antisemittiske skriftene viser ved sitt språk og sine argumenter at de først og fremst ble skrevet av en lavere utdannet samfunnsklasse og de var da også fortrinnsvis blant fattigere arbeidere at antisemittismen viste seg.

Den litterære feiden fortsatte enda noen år fremover og ble enda forsterket da Thaarup i [[1816]] sendte ut en oversettelse av det tyske antisemittiske teaterstykket ''Unser Verkehr'' (''Vor Haandtering''). Stykket ble oppført på et privat teater i København under stormende jubel.

Den alminnelige stemningen som denne antisemittiske bølgen fremkalte fikk tidvis voldelig utfall. Mange jøder turde knapt å vise seg offentlig på gatene i denne perioden av frykt for å bli forhånet eller skjelt ut av tilfeldig forbipasserende. Det finnes eksempler på at noen jøder faktisk ble overfalt og prylt opp. En slik episode foregikk i [[Frederiksberg Have]], hvor en gammel mann ble så forslått av et par «trøjeklædte personer» (det vil si folk av arbeiderklassen), at han i en kritisk tilstand ble brakt på sykehuset.