Redigerer Ivar Giæver (avsnitt)

== Forskning ==
I begynnelsen av perioden i general Electric fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne isolerende filmer mellom metall som fungerte normalt og som superledere. Det var hans arbeid med dette i 1960 som senere ga han nobelprisen. Giæver oppdaget at det var et energigap i superledere, en av de viktigste spådommene i BCS-teorien om superledningsevne, som ble utviklet i noen år tidligere.

I 1965 fikk han [[Oliver E. Buckley-prisen]] av [[American Physical Society]] for banebrytende arbeid med å kombinere tunnelering og superledere. I 1969 fikk han et [[Guggenheim fellowship]], og studerte så biofysikk i et år i [[Cambridge]] i England, der han så på hvordan [[protein]]molekyler oppfører seg på faste overflater. I 1973 ble han valgt som [[Coolidge fellow]] ved General Electric for dette arbeidet, og det var samme året som han fikk nobelprisen i fysikk, sammen med [[Leo Esaki|Leo Esaki  og Brian Josephson]], for sitt tidligere arbeid med elektron-tunnelering. I 1974 ble han tildelt [[Zworkin-prisen]] av [[National Academy of Engineering]].

Giæver er i dag pensjonist. Han har også jobbet på Rensselaer og er også utnevnt som professor ved [[Universitetet i Oslo]], sponset av [[Statoil]], der han en periode gjesteforeleste hver sommer. Noe av det siste han forsket på, var bevegelsene til pattedyrceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder. Han er medlem av [[Institute of Electrical and Electronics Engineers]], [[Biophysical Society]], og han er fellow av [[American Physical Society]].