Redigerer Ivar Aavatsmark (avsnitt)

== Stortingsrepresentant ==
Aavatsmark var innvalgt på Stortinget fra [[Snåsa (valgkrets)|Snåsa]] krets i [[Nordre Trondhjems amt]] (kalt Nord-Trøndelag fra 1919) mellom 1907 og 1921. I denne perioden praktiserte man direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser. Kretsen bestod av Steinkjersbygdene og Indre Namdalen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Olafsen, Arnet og Haffner, Vilhelm|tittel=Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906|år=1907|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf}}</ref> Han møtte sterk konkurranse ved samtlige valg fra kandidater som [[Hans Konrad Foosnæs]], [[Ole Langhammer]] og [[Ola Five]]. Valgt til Aavatsmarks vararepresentanter ble Ola Five, Lorents Mørkved og Albert Eggen.

I hele sin tid som stortingsrepresentant var Aavatsmark medlem av [[Stortingets forsvarskomité|Stortingets militærkomité]], først som sekretær 1907–1908, deretter som nestformann under [[Jens Bratlie]] 1908–1909, og som formann fra 1910. I et par omganger satt han også i [[Stortingets utenrikskomité]]. Aavatsmark var dessuten Stortingets visepresident 1917–1918 og [[Odelstinget]]s president i 1919.

=== Hærordning og flåteplan ===
[[Fil:Strandvagt ved Smørvarden sept. 1914.jpg|thumb|Norsk soldattropp på Smørvarden ved Kristiansand i 1914. {{Byline|Ole Hangaard/Nasjonalbiblioteket}}]]

På Stortinget arbeidet Aavatsmark for flertall for ''Hærordningen av 1910'', og deretter for dens sjømilitære motstykke ''Flåteplanen av 1912''. Hærordningen medførte at hærens beredskap ble styrket, ble karakterisert som «den beste Norge har hatt».<ref name="baalsrud">{{Kilde bok|forfatter=Baalsrud, Terje|tittel=Politikken mot forsvaret – frem mot 1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Institutt for forsvarsopplysning|år=1985|side=19–23}}</ref> Forslaget vakte sterk motstand fra [[Arbeiderpartiet]]s representant [[Adam Egede-Nissen]], som under debatten om hærordningen i august 1909 foreslo konsekvent nøytralitet og full avvæpning av forsvaret. Fra og med hærordningen hadde Hæren i resten av mellomkrigstiden soldatutdanning gjennom 48 dagers rekruttskole.<ref name="baalsrud" />

Under debatten om Flåteplanen av 1912 var Aavatsmark svært aktiv på Stortinget. En egen forsvarskommisjon av 1910 hadde foreslått planen, og det ble bestilt to panserskip i [[Storbritannia]] som skulle ha hovedbase i [[Bergen]]. Aavatsmark viste til nabolandet Finlands kamp mot den [[Det russiske keiserdømmet|tsar-russiske]] okkupasjonsmakten i debatten om denne merkbare styrkingen av marinen:

<blockquote>«De senere aar, ikke minst 1911, har i mange henseende vært et varselsaar for de smaa og svake nationer, og jeg mener det er klokt at akte paa tidens tegn, at den nation som ikke selv har evne til at holde sig oppe i det store kappløp, blir ubarmhjertig traadt under føtter. Vi har et meget nærliggende eksempel paa at en nation her i Norden som i dag skritt for skritt erobres av en annen nation uten at en eneste magt i Europa hever sin røst for at støtte eller hjelpe.»<ref name="baalsrud" /></blockquote>

Også Aavatsmark markerte i debatten støtte til opprustingsmotstandernes krav om sosiale reformer, men la til at sosiale reformer ville ha liten verdi uten samtidig å sikre landets selvstendighet.

=== Aavatsmark, Holtfodt og Arbeiderpartiet ===
De øvrige representantene oppfattet Aavatsmark som en mann sterkt preget av sin militære bakgrunn, og som opptatt av Forsvarets renommé.<ref name="nbl" /> Dessuten anså de ham som vesentlig mer smidig og kompromissvillig enn partikollega og rival [[Christian Theodor Holtfodt]], som var forsvarsminister 1914–1919. Faktisk ble Aavatsmark sammen med [[Christian Sparre]] og [[Ludvig Kragtorp]] regnet som de fremste kritikerne av Holtfodts militære prioriteringer.<ref name="nf 107">{{Kilde bok|forfatter=Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom|år=2001|tittel=Norsk forsvarshistorie|bind=3|utgivelsessted=Bergen|forlag=Eide forlag|side=107}}</ref>

Holtfodt var ansett som en tradisjonalist i militær sammenheng, og allerede ved utnevnelsen av ham kommenterte [[Dagsavisen|Social-Demokraten]]: «Den nye statsraad hører til de yderliggaaende militaristeer, en fæstningsfanatiker av de værste».<ref name="nf 107" /> Fra høsten 1914 var det imidlertid bred enighet om den overordnede forsvarspolitikken på Stortinget, og det var bare [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som motsatte seg forsvarspolitiske avgjørelser med sitt anti-militaristiske, men dog revolusjonære, grunnlag.<ref name="nf 107" /> Denne holdningen førte til en utbredt frykt for et sosialistisk revolusjonsforsøk blant de borgerlige politikerne, herunder også Aavatsmark.<ref name="nh">{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf og Hovland, Edgar|år=1991|artikkel=1814–1945|tittel=Grunntrekk i norsk historie: fra vikingtid til våre dager|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=278–281}}</ref>