Redigerer Islandske dialekter (avsnitt)

===Nordlige dialekter===
Det nordlige Island, med [[Akureyri]] som største by, kjennetegnes av en bestemt type uttale. Denne er mest fremtredende rundt [[Suður-Þingeyjarsýsla|Suður]]- og [[Norður-Þingeyarsýsla]].<ref name="mállýskur">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref>

====Harðmæli====
''Harðmæli'' («hard uttale») innebærer at [[Ustemt konsonant|ubetonte]] [[plosiver]], som ''p'', ''k'' og ''t'', har en [[Aspirasjon|aspirert]] uttale etter lang vokal. Dette innebærer at disse uttales som om de sto i begynnelsen av et ord, og at ord som ''vekja'' uttales [vɛːcʰa] i stedet for med en uaspirert uttale, [vɛːca]. En person i sør skulle i stedet uttale k-en som et initialt ''g'', som i ''gjöf'', noe som kalles for ''linmæli'' («myk uttale»).<ref name="harðmæli">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Harðmæli - linmæli |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref> Dette er fortsatt vanlig på tvers av de ulike generasjoner.<ref name="harðmæli"/>

====Raddaður framburður====
''Raddaður framburður'' («betont uttale») innebærer at lydene ''l'', ''m'', ''n'' og ''ð'' er [[betont konsonant|betont]] før ''p'', ''k'' og ''t'', en posisjon hvor deres lyd ofte ellers blir ubetont.<ref name="islenska.net"/> Det innebærer at ord som ''maðkur'' uttales [ˈmaðkʰʏr] i stedet for [ˈmaθkʏr], det vil si et betont ð etterfulgt av harðmæli på k-en.<ref name="islenska.net"/><ref>{{kilde www |url=http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |tittel=Raddaður framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20100426153048/http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |arkivdato=2010-04-26 }}</ref>

====Ngl-framburður====
''Ngl-framburður'' («ngl-uttale») innebærer at man uttaler ''g'' i konsonantkombinasjonen ''ngl'', slik at ord som kringla og englar uttales [ˈkrɪŋkla] og ['ɛŋklar], i stedet for som på norsk med en ng-lyd uten hørbar g.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/ngl-framburdur |tittel=Ngl-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120525174310/http://mallyskur.is/ngl-framburdur |arkivdato=2012-05-25 }}</ref>

====Bð/gð-framburður====
Enkelte eldre som snakker islandsk, benytter et såkalt ''bð/gð-uttale''. Dette innebærer at ord som ''hafði'' og ''sagði'' uttales som om de ble stavet ''habbði'' ([ˈhapðɪ]) og ''saggði'' (['sakðɪ]) (eller mer uvanlig ''habbi'' og ''saggi''), det vil si med en plosiv. Derfor kalles også denne type uttale også for ''lokhljóðaframburður'' («plosivuttale», eller «lukkelyduttale».) Denne type uttale finnes over hele det nordlige Island, og også til en viss grad også på [[Vestfirðir]], men har tilbakegang i bruk også der.<ref name="mállýskur"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |tittel=Bð/gð-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-dato=2019-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190826102016/https://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |url-status=død }}</ref>