Redigerer Islamisme (avsnitt)

=== Definisjon  ===
{{sitat|Islamisme er en religiøs ideologi med en holistisk totalitær tolkning av islam, med erobring av verden med alle midler som endelig mål|<ref>{{Kilde bok|tittel = Ideologi og Terror; Totalitære Ideer og Regimer|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = Dreyers Forlag|år = 2011|isbn = 9788282650243|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |etternavn2 = Hagtvet|fornavn2 = Bernt|etternavn3 = Steine|fornavn3 = Bjørn Arne|side = 167|besøksdato = }}</ref>|align=right}} Statsviteren [[Mehdi Mozaffari]] viser at slik kan islamisme defineres under fire punkter som er gjensidig avhengige faktorer.  

1. «Islamisme er en religiøs ideologi» forklares ved at blant vestlige forskere er det preg av å tillegge ikke religiøse ideologier en religiøs glorie, men at islamisme allerede er religiøst. «Islam» er betegnelsen på en religion, mens «isme» forklarer et ikke-islamsk suffiks. Denne kombinasjonen er en oppbygning av både religion og ideologi, ifølge Mozaffari. Videre hevdes det at islamistene innhenter selektivt opp visse grunnleggende elementer fra islam og gir dem et ideologisk påbud, og da den henter sin legitimitet fra en dobbelkilde; ideologi og religion, utføres handlinger av islamister som religiøse plikter<ref>{{Kilde bok|tittel = Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = Dreyer Forlag|år = 2011|isbn = 9788282650243|utgivelsessted = Oslo|sider = 170|kapittel = |etternavn2 = Hagtvet|fornavn2 = Bernt|etternavn3 = Steine|fornavn3 = Bjørn Arne}}</ref>. 

2. «Den holistiske totalitære tolkningen av islam» opplyses med at islamister hevder deres utvalgte elementer er i realiteten den «sanne» islam, og at den er holistisk, altså helhetlig, og innrammer alle sider av muslimers liv. Holismen er basert på den bestemte treenigheten ''dîn'' (religion), ''dunya'' (''levesett'') og ''dawla'' (styresett). Dette skal være konstant og evig. Den eksisterende verden er ukorrekt og undertrykkende for islamister og samstemmer ikke med islamske prinsipper. For å bli fri fra de misgjerningene og undertrykkende omstendighetene fremsettes det to «ideelle referansepunkter». Det berører da «Medina-modellen», slik samfunnet var etablert under Muhammed, og kalifatet; mest langvarige politiske institusjonene i historien<ref>{{Kilde bok|tittel = Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = Dreyer Forlag|år = 2011|isbn = 9788282650243|utgivelsessted = Oslo|sider = 171|kapittel = |etternavn2 = Hagtvet|fornavn2 = Bernt|etternavn3 = Steine|fornavn3 = Bjørn Arne}}</ref>. Både sjia-islamister og sunni-islamister deler samme overlegenhet og lengsel over den tapte fortiden. 

3. «Erobringen av verden» er islamistenes gjenopprettelse av kalifatet som første punkt på veien mot «islamisering» av verden. 

4. «Med alle midler» defineres ved å begrunne at islamister kan bruke alle midler for å nå målet sitt gjennom «… propagandering, fredelig indoktrinering og politisk kamp til voldelige metoder som attentater, gisseltaking, terror- og selvmordsaksjoner og til og med massakre av sivilbefolkninger».<ref>{{Kilde bok|tittel = Ideologi og Terror: Totalitære ideer og regimer|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = Dreyer Forlag|år = 2011|isbn = 9788282650243|utgivelsessted = Oslo|sider = 172|kapittel = |etternavn2 = Hagtvet|fornavn2 = Bernt|etternavn3 = Steine|fornavn3 = Bjørn Arne}}</ref>