Redigerer Islam (avsnitt)

=== Det islamske gudsbegrepet ===
[[Fil:Allah-green.svg|thumb|right|130px|Allah skrevet på [[Det arabiske alfabetet|Arabisk]] med [[Kalligrafi|arabisk kalligrafi]]]]

Et av de viktigste [[dogme]]ne i islam er troen på Allahs enhet, en absolutt, ikke-relativistisk og ikke-pluralistisk monoteisme som muslimer setter i skarp kontrast til alle former for [[polyteisme]] og [[Den hellige treenighet|treenighetslæren]] som de fleste kristne tror på. Denne absolutte monoteismen er innfelt i den første av [[islams fem søyler]], trosbekjennelsen [[Shahadah]].

Det arabiske ordet for den ene allmektige gud er Allah (الله). Allah er bestemt form for ordet «illah» (al-illah), som betyr gud, og «Allah» blir dermed «guden» eller gud direkte oversatt til norsk. Forskjellen mellom de to er at på arabisk brukes «illah» om en hvilken som helst guddom, og den ubestemte formen antyder at det finnes flere av dem, mens i formen «Allah» ligger meningen «den ene, eneste gud». 

Allah er således ikke noe spesifikt egennavn på muslimenes gud, men det samme ordet for gud som også brukes av kristne arabere, og som derfor også brukes om kristendommens gud i de arabiske oversettelsene av Bibelen og Det nye testamentet. 

Dogmet om Allahs allmakt innebærer også en forestilling om Allah som alle tings årsak. Denne posisjonen innebærer en klassisk problemstilling: [[determinisme]]. Dersom Allah er alle tings årsak, hvordan kan individer da være ansvarlige for egne handlinger? Problemstillingen har ført til omfattende teologiske utlegninger og diskusjoner, hvor enkelte har forsøkt å myke opp «allmakten» til fordel for menneskets frie vilje. Likevel er det det absolutte allmaktsdogmet med tilhørende determinisme som er det dominerende blant de fleste teologer.<ref>Majid Fakhry, ''A Short Introduction to Islamic Philosophy, Theology and Mysticism'', Oxford: Oneworld, 1997, s. 16f.</ref>

Forskjellige islamske retninger har forskjellig syn på avbildning av levende vesener (se [[billedforbud]]), men alle forbyr billedlig fremstilling av Allah. På tross av vers i Koranen som forteller at Allah sitter, Allah ser, lytter osv., er den islamske gudsforestillingen abstrakt. Derfor mener muslimer at avbildninger av Allah er en form for avgudsdyrkelse (se [[idol]]atri) ved at bildet eller figuren blir det sentrale i tilbedelsen. Fordi Allah er abstrakt er også enhver form for avbildning meningsløs, og utelukkende en måte for menneske å skape en gud i sitt eget bilde. 

[[Fil:FirstSurahKoran.jpg|left|thumb|140px|Første Sura i Koranen]]