Redigerer Iskjerneprøve (avsnitt)

== Kjerneboring i is == 
[[Fil:OCCR-Eisbohrkern 2006.jpg|mini|Borekronen til et bor for iskjerneprøver tar ut en sylindrisk søyle av issen. {{foto|Laurent Augustin}}]]

=== Isbor for sylindriske prøver ===
En iskjerne blir tatt ut som en prøve fra det omgivende materialet. For snø som er tilstrekkelig mykt, kan kjernen enkelt tas ut med en hul sylinder eller et rør. Dypkjerneboring i hard is og kanskje underliggende berggrunn innebærer bruk av et hult bor som aktivt skjærer en sylindrisk vei nedover rundt kjernen, se illustrasjon.

Pionerer innenfor uttak av iskjerneprøver var [[Johan Peter Koch]] og [[Alfred Wegener]]. De fikk bygget en hytte på isen i Nordøst-Grønland. Inne i hytta deres tok de ut iskjerner til en dybde av 25 m med et bor med form som en stor korkskrue. Deres undersøkelser fant sted i 1920-årene.<ref>{{kilde bok | forfatter = Dansgaard W | tittel = Frozen Annals Greenland Ice Sheet Research | isbn = 87-990078-0-0 | utgiver = Narayana Press | sted = Odder, Danmark | side = 124}}</ref>

Når boring brukes er skjæreapparatet på bunnen av borerør, og røret omgir iskjernen når boret kutter nedover rundt kanten av den sylindriske prøven. Lengden på borehullet bestemmer maksimal lengde på en kjerneprøve (6 m ved Greenland Ice Sheet Project (GISP2) og Vostok). Innsamling av en lang iskjerneprøve krever dermed mange sykluser for senking av boret: Boring av en iskjerne på 4-6 m, heisning av boret til overflaten, uttømming av borerøret og forberedelse for ny boring. 

Fordi is på store dyp er under høyt trykk kan den deformeres. Det kan derfor oppstå problemer med  borehull dypere enn omtrent 300 m, ved at hullet vil ha en tendens til å lukke seg, hvis det ikke er noe tilbaketrykk. Hullet blir derfor fylt med et væske for å motvirke at hullet lukker seg. Væsken, eller blandingen av væsker, må samtidig tilfredsstille kriterier for tetthet, lav viskositet, frostmotstand, samt arbeidssikkerhet og miljøkrav. Væsken må også tilfredsstille andre kriterier, for eksempel at den ikke påvirker de analysemetoder som anvendes for iskjernen. En rekke forskjellige væsker og væskekombinasjoner har blitt utprøvd.

[[Fil:Gripsaw.jpg|mini|Saging av iskjerne ved [[Greenland Ice Core Project]] i begynnelsen av 1990-årene. {{foto|Eric Wolff}}]]

Prosjektene har brukt forskjellige strategier for kjernebehandling. Noen prosjekter har bare gjort studier av fysiske egenskaper senere, mens andre har gjort betydelig mer studie i felten. Det er vanlig at en stor del av hvert kjernesegment nå blir satt tilside for langtidsoppbevaring for fremtidige behov for undersøkelser.

=== Dekomprimering av isen  ===
Dyp is er under stort trykk. Når det kommer til overflaten, oppstår en drastisk endring i trykket. På grunn av det indre trykket og varierende sammensetning, spesielt av bobler, er iskjernene noen ganger veldig sprø. De kan dermed lett knekkes eller knuses under håndtering.

Dekomprimering forårsaker betydelig volumutvidelse på grunn av mikrosprekker og utskillelse av [[gasshydrat]].<ref>{{cite journal |doi=10.1029/97JC00165|title=Physical and structural properties of the Greenland Ice Sheet Project 2 ice core: A review|journal=Journal of Geophysical Research|volume=102|pages=26559|year=1997|last1=Gow|first1=A. J.|last2=Meese|first2=D. A.|last3=Alley|first3=R. B.|last4=Fitzpatrick|first4=J. J.|last5=Anandakrishnan|first5=S.|last6=Woods|first6=G. A.|last7=Elder|first7=B. C.|bibcode=1997JGR...10226559G}}</ref> Denne utvidelsen kan vare i flere måneder.<ref>{{cite web | title=Physical Properties Research on the GISP2 Ice Core | url=http://www.gisp2.sr.unh.edu/GISP2/PERSONALHTML/ajgow.html | accessdate=14. oktober 2005 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20060114183239/http://www.gisp2.sr.unh.edu/GISP2/PERSONALHTML/ajgow.html | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.gisp2.sr.unh.edu/GISP2/PERSONALHTML/ajgow.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-05-03 |arkiv-dato=2006-01-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060114183239/http://www.gisp2.sr.unh.edu/GISP2/PERSONALHTML/ajgow.html |url-status=yes }}</ref> På grunn av dette lagres iskjerner i temperatur under -10 °C for å forhindre sprekker på grunn av ekspansjon ved høyere temperaturer.