Redigerer Ising (avsnitt)

== Ising på fartøyer og plattformer==
[[Fil:NOAA_Ship_Miller_Freeman,_iced_up.jpg|thumb|Skip med ising {{byline|Robert A. Pawlowski}}]]
Ising i master og overbygg har ført til at ishavsskuter har [[kapseise]]t, og i noen tilfeller sunket. Av-ising av fartøyer kan derfor være viktig. Ising kan forebygges ved å bruke varmeelementer eller [[Voks|voksing]] på utsatte flater.

Ising i havet kan komme fra vannpartikler i vind eller bølger, og ved atmosfærisk ising (nedbør og [[rim]]). Atmosfærisk ising er normalt en liten bidragsyter. Omfanget av vanndråper i vind er lite selv med hastigheter opp til 20 m/s. Dersom en er lavere enn 3m over havflaten må bidraget fra vind likevel vurderes.<ref>Lasse Makkonen: Formation of spray ice on offshore structures, IAHR Ice symposium, Sapporo, 1998.</ref>

Bølgeskum som slår inn på fartøyer kan ha et vanninnhold på opp til 5 kg/m<sup>3</sup>. Vanninnholdet er avhengig av bølgehøyden, gruppehastigheten til bølgene, steilheten til bølgene, bølgeperioden samt formen og høyden på fartøyer  eller konstruksjonen. Det er foreslått en rekke formler for å beskrive vanninnholdet, men uten at det er enighet om at de er pålitelige. Formlene gir ofte at vannmengden er ubetydelig ca. 30m over havflaten, selv om det er observasjoner av ising høyere oppe.<ref>Lasse Makkonen: Formation of spray ice on offshore structures, IAHR Ice symposium, Sapporo, 1998.</ref> 

Når vanndråpene er dannet og treffer konstruksjonene starter de å fryse dersom forholdene ligger til rette. Den vanligste metoden for å beregne isingen er en empirisk metode utviklet av H. O. Mertins i 1968 basert på 400 observasjoner fra tyske [[tråler|trålere]] i nord-atlantisk farvann. De ble gjort under tråling med 2-5 [[Knop (mål)|knop]] og moderat størrelse på fartøyene.<ref>H.O. Mertins : Icing on fishing vessels due to spray, Marine Observer No.221, 1968.</ref>

Isingshastigheten er ofte i størrelsesorden 0,5-1cm i timen. Dersom den er mer enn 2cm i timen omtales den ofte som alvorlig (engelsk ''severe'' eller ''heavy''). I enkelttilfeller og i en kort periode kan verdiene bli vesentlig større. Isingshastigheten er i hovedsak avhengig av lufttemperaturen, sjøtemperaturen, vindhastigheten samt hastigheten og retningen på fartøyet.<ref>J E Overland, C H Pease og R W Preisendorpfer: Prediction of vessel icing, Journal of climate and applied meteorology, vol 25, nummer 12, desember 1986.</ref>

Ising kan som en [[tommelfingerregel]], regnes opptre om sjøtemperaturen er mindre enn fire plussgrader, vindhastigheten mer enn 10m/s og lufttemperaturen mindre enn to minusgrader.<ref>J E Overland, C H Pease og R W Preisendorpfer: Prediction of vessel icing, Journal of climate and applied meteorology, vol 25, nummer 12, desember 1986.</ref>