Redigerer Irmfried Eberl (avsnitt)

=== T4 eutanasiprogram ===
[[File:Gaskammer Bernburg.jpg|thumb|Gasskammeret i Bernburg. Bygget av [[Erwin Lambert]].<ref>Friedlander, H. (2000). ''The origins of Nazi genocide: From euthanasia to the final solution.'' Univ of North Carolina Press, s. 215.</ref><ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). ''Perpetrating the Holocaust: leaders, enablers, and collaborators.'' ABC-CLIO.</ref>]]
Han var en sterk talsmann for nazistenes [[Aktion T4|T-4 eutanasiprogram]] og tilbrakte to år med å implementere programmet i [[Brandenburg an der Havel]] ([[Brandenburg]]) fra februar 1940 og [[Bernburg]] ([[Sachsen-Anhalt]]) fra november 1940, der flere tusen syke ble avlivet under hans ledelse. Institusjonen i Brandenburg var opprinnelig et fengsel som ble omgjort til psykiatrisk sykehus. Han hadde lite utdanning og erfaring fra psykiatri da han ble sjef der. Bruk av gass til avliving begynte i de psykiatriske institusjonene i Tyskland. [[Hitler]] ga i 1941 immunitet mot straffeforfølgelse for helsepersonell som deltok i T4.<ref name="Strouse" /><ref name="Somers" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /> 

Brandenburg-institusjonen var et av seks sentre i T4-programmet (fem i Tyskland og ett i Østerrike). Eberl noterte T4-drapene (med angivelse av kjønn og etnistitet) i sin dagbok som ble funnet etter krigen og der fremgår at det var en relativt stor andel var jøder (i strid med [[Viktor Brack]]s påstand etter krigen at jøder ikke ble spesielt utvalgt i T4). Han ble sjef i Bernburg og avliving av pasienter med gass begynte der 21. november 1940. Han passet på å lage falske dødsattester og unngikk for eksempel å oppgi [[tuberkulose]] som dødsårsak fordi det sjelden gir uventet og plutselig dødsfall. Under T4 ble 9772 pasienter drept i Brandenburg og 8601 i Bernburg.<ref name="Strouse" /><ref name="Somers" /><ref name=":0">https://www.t4-denkmal.de/eng/Irmfried-Eberl</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Psychiatric Genocide: Reflections and Responsibilities|publikasjon=Schizophrenia Bulletin|doi=10.1093/schbul/sbq003|url=https://doi.org/10.1093/schbul/sbq003|dato=2010-03-01|fornavn=Rael D.|etternavn=Strous|serie=2|bind=36|sider=208–210|issn=0586-7614|pmc=PMC2833132|pmid=20133386|besøksdato=2021-07-02}}</ref> 

Eberl var selv tilstede i gasskammerets forværelse i forbindelse med avliving av pasienter. Han beroliget de syke og kamuflerte hva som egentlig foregikk, og styrte til dels selv gasskranene. Eberl var nøye med å kontrollere at personer som ble sendt inn i gasskammeret var de samme som oppført på listen fra Berlin. Eberl gjorde ikke noen skikkelig undersøkelse av pasientene og som regel ble de sendt rett i gasskammeret.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ustvedt, Yngvar  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Dødens leger: de sinnslidendes skjebne i Hitlers Tyskland | isbn = 8205252858 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500073 | side = }}</ref>