Redigerer Innvandringsstoppen av 1975 (avsnitt)

== Senere utvikling ==

Ved overgangen til [[utlendingsloven]] av 1988 (i kraft 1. januar 1991) falt forskriftene av 1975 som regulerte innvandringsstoppen bort.<ref name="istoppOpphevelse"/>

Den nye utlendingsloven av 1988 videreførte prinsippene i innvandringsstoppen.<ref>NOU 2004: 20 ''Ny utlendingslov'' side 185 ([https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-20/id387326/?ch=8#kap7-2-p3 pkt. 7.2]).</ref> Etter utlendingsloven av 1988 § 5 skulle Stortinget godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandringen. Bestemmelsen var ny, men tidligere hadde regjeringen en slik plikt etter parlamentarisk praksis.<ref>NOU 1983: 47 side 315 (første spalte), merknadene til § 5. Ot. prp. nr. 46 (1986—87) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0092&vt=c&did=DIVL273 pkt. 1.5.2, side 48] (andre spalte).].</ref>

St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' foreslo at bestemmelsene i innvandringsstoppen skulle tas inn i de alminnelige forskrifter til den nye utlendingsloven.<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0377 side 39] (første spalte).</ref> Utlendingsforskriften av 1990 §§ 2–5<ref>Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her ([https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/1990-12-21-1028 utlendingsforskriften]) [FOR-1990-12-21-1028].</ref> avløste den tidligere innvandringsstoppen.<ref>Eli Fisknes: ''Utlendingsloven. kommentarutgave'' (1994) side 75. ISBN 8200214826.</ref>

Etter fremmedloven av 1956 var det opp til utlendingsmyndighetene å bestemme hvem som skulle få oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.<ref>St.meld. nr. 18 (2007–2008) ''Arbeidsinnvandring'' [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/?ch=2#kap5-1-2-p3 side 74] (pkt. 5.1.2).</ref> Dette ble snudd med utlendingsloven av 1988. Utledninger som oppfylte lovens og forskriften fikk et rettskrav på tillatelse.<ref>Eli Fisknes. Utlendingsloven side 29. ISBN 8200214826. Se utlendingsloven 1988 [https://lovdata.no/LTI/lov/1988-06-24-64/§8 § 8] ''Når arbeidstillatelse og oppholdstillatelse skal gis''.</ref> Det var imidlertid ikke meningen med den nye utlendingsloven av 1988 å åpne for en større innvandring. Det var i således ikke meningen med loven at den skulle være til hinder for å opprettholde like sterke innvandringsretstriksjoner som tidligere, eller til og med innføre sterkere	 restriksjoner på innvandringen.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986—87) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) pkt. 3.4.1, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0074 side 30] (første spalte).</ref>

Selv om utlendingsloven 1988 § 8 første ledd ga en utledning rett til arbeidstillatelse, slik at utlendingsmyndigheten ikke hadde noe [[Norsk forvaltningsrett#Forvaltningsskjønn|«fritt skjønn»]], viste den til at vilkårene som var fastsatt i forskrift i medhold av § 5 andre ledd måtte være oppfylt. I praksis ble resultatet det samme som etter den tidligere fremmedloven.<ref name="Fisknes32">Eli Fisknes: ''Utlendingsloven. kommentarutgave'' (1994) side 32. ISBN 8200214826</ref> De gruppene som det var gjort unntak for i innvandringsstoppen fylte stort sett vilkårene som var satt i utlendingsloven og utlendingsforskriften.<ref name="Fisknes32"/>

Etter utlendingsloven 1988 § 5 andre ledd skulle det gis forskrifter om regulering av innvandringen. Disse forskriftene kunne ha et tilsvarende innhold som fantes i forskriftene om innvandringsstopp.<ref>Ot. prp. nr. 46 (1986—87) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1986-87&paid=4&wid=c&psid=DIVL231&pgid=c_0074 side 30].</ref>

Gjeldende utlendingslov fra 2008 videreførte prinsippene og reglene om arbeidsinnvandring i 1988-loven, men med enkelte viktige endringer og presiseringer.<ref>St.meld. nr. 18 (2007–2008) ''Arbeidsinnvandring'' [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/?ch=2#kap5-1-5 side 76] (pkt. 5.1.5).</ref>

OECD-unntaket ble ikke videreført i utlendingsforskriften av 2009 fordi dette tillatelsesgrunnlaget ikke hadde vært brukt siden utlendingsforskriften av 1990 trådte i kraft i 1991.<ref>Høring – Forslag til regelverk for å følge opp forslag i St.meld. nr.18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring og [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-regelverk-for-a-fol/id544725/?expand=horingsnotater forslag til forskrifter til ny utlendingslovs kapittel 3 om arbeid og studier mv]. (30.01.2009/03.02.2009)</ref>

[[EØS-avtalen]] og dens regler om fri bevegelighet har siden 1994 forpliktet Norge til å gi borgere fra andre EØS-land mer omfattende rettigheter til innreise og opphold enn det som følger av utlendingslovens ordinære regler.<ref>[[Henrik Bull (jurist)|Henrik Bull]] i Vigdis Vevstad (red.): ''Utlendingsloven. Kommentarutgave'' ([[Universitetsforlaget]], 2010) side 626. ISBN 9788215016313</ref> Regler om dette står i utlendingsloven av 2008 kapittel 13 ''Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund ([[EFTA]]-konvensjonen)''.