Redigerer Ingeborg Refling Hagen (avsnitt)

== Prosadebut ==
Da den første novellesamlingen forelå i 1920, ble den godt mottatt av [[Hans E. Kinck]]. Han skrev at det var framstått en «ny forfatterinde» med sans for form og stil, evne til å gjøre bruk av hedemarksdialekt i replikker, og som dertil satt inne med et helt spesielt stoff.

{{Sitat|Dette er ikke den flate stil, den almindelige, den som læses halvt blundende som man læser et aviskauseri; den forlanger at høres, med pauser, med skiftende stemme - en stil hvis maal er at følge følsomt efter stoffet. Den har ellers det krappe, norske præg; men der kan ogsaa komme et lyrisk langsyn i sætningernes fald, som peker paa nye muligheter. ... Hvad selve valget av motivet angaar, synes der at være en kjærnesundhed i hennes syn, en stor menneskelighed; jeg skimter som hendes særpreg et ungt og usedvanlig varmt sind og et lyst humør - det kommer f.eks. frem i det fornøielige grep, hun har paa tegningen av smaabarn, det kommer frem i hendes vakre og dype tegninger av morsfølelse, av ømhet mot barn og selvoppofrelsens uutslitelighet, som hun later til at vite stundom endog kan besætte mænd ...|Hans E. Kinck, utdrag av artikkel i ''Tidens Tegn'' 1920}}

Hun utga en rekke bøker utover på 20-tallet; mange av dem komprimerte romaner med et dystert, til dels uhyggelig innhold. Oftest ble bøkene godt mottatt. En anmelder sammenliknet hennes    gripende kortroman, [[Marihand]], med [[Edvard Munch]]s maleri [[Skrik]]. Man har da også, men god grunn, diskutert hvilken litterær retning hun skulle plasseres i, [[Realisme (litteratur)|realisme]], [[romantikken|romantikk]] eller [[ekspresjonisme]].

Hun offentliggjorde etter hvert en god del arbeider i pressen, f.eks. i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' og  ''[[Magasinet for Alle|Arbeidermagasinet]]''.