Redigerer Inge Lehmann (avsnitt)

=== Karriere ===
[[Fil:S-wave_velocity.PNG|thumb|En moderne forståelse av Lehmanndiskontinuitet: valositet av seismiske S-bølger i jorden nær overflaten i tre tektoniske provinser: TNA = Tectonic North America SNA = Shield North America og ATL = North Atlantic.<ref name="Anderson1">Figur etter {{Cite book|title=New Theory of the Earth |author=Don L Anderson |url=http://books.google.com/books?id=KB3KsIPa94sC&pg=PA102 |page=102, Figure 8.6 |isbn=0-521-84959-4 |date=2007 |edition=2nd |publisher=Cambridge University Press}}</ref>]]
Etter noen år i arbeid i forsikringsbransjen ble hun assistent for Niels Erik Nørlund, som ga henne oppgaven om å sette opp seismologiske observatorier i [[Danmark]] og [[Grønland]]. Begynnelsen for Lehmanns interesse for seismologi dateres til denne perioden. I 1928 sto hun i geodesieksamen og takket ja til stilling som statsgeodet og avdelingsleder for seismologi ved Danmarks [[Geodætisk Institut]] ledet av Nørlund.

I publikasjonen titulert ''P''', var Lehmann den første til å tolke P bølgeankomster som uforklarlig dukket opp i P bølgeskyggen av jordens indre som refleksjoner av jordens indre kjerne.<ref>{{Cite journal|first1=Bruce A. |last1=Bolt |title=50 years of studies on the inner core |journal=[[Eos (journal)|EOS]] |year=1987 |volume=68 |number=6 |pages=73,80&ndash;81}}</ref> Andre ledende seismologer på den tiden, som [[Beno Gutenberg]], [[Charles Francis Richter|Charles Richter]] og Harold Jeffreys, tok til seg denne forklaringen innen to til tre år. Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen satte kjepper i hjulene for Lehmanns arbeid og muligheten hun hadde til å holde kontakt med internasjonale kolleger.

I 1952 ble Lehmann vurdert for professorat ved Københavns Universitet, men ble til sist ikke oppnevnt. I 1953 pensjonerte hun seg fra sin stilling ved det geodetiske institutt. Hun flyttet så til USA i flere år og samarbeidet med Maurice Ewing og Frank Press om undersøkelser av jordskorpen. I dette arbeidet oppdaget hun en annen seismisk diskontinuitet som ligger mellom dybdene 190 og 250&nbsp;km og bærer nå navnet Lehmanndiskontinuiteten etter henne.