Redigerer Informasjon (avsnitt)

== Den generelle informasjonsdefinisjonen ==
Ifølge ''den generelle informasjonsdefinisjonen'' («General Definition of Information», GDI)<ref>{{cite book|first=Luciano|last=Floridi|title=Information – A very Short Introduction|publisher=Oxford University Press|year=2010}}</ref>, består '''informasjon''' av ''velformede data som gir mening''. Litt forenklet kan vi si at ''informasjon = [[data]] + [[mening]]''.

Denne generelle informasjonsdefinisjonen består av tre ledd, som vektlegges ulikt i forskjellige fag:
# ''Informasjon må bestå av [[data]]'': Det første leddet sier at all informasjon har et [[materie]]lt grunnlag, enten en ''materiell forskjell'' eller ''fravær av en forventet forskjell''. Informasjonsbegrepet i fag som [[fysikk]] og [[informasjonsteori]] legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser bort fra velformethet og mening.
# ''Dataene må være velformede'': Det andre leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte regler, slik som [[syntaks]]reglene i et språk. For eksempel bygger informasjonsbegrepet i [[genetikk]] på at dataene i [[DNA]]- og [[RNA]]-[[molekyler]] er kodet på bestemte måter som sekvenser av [[nukleotid]]er. Informasjonsbegrepet i [[biologi]] legger dermed vekt på at dataene skal være velformede, men ser bort fra mening.
# ''Dataene må gi mening'': Det tredje leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte konvensjoner som gjør at de kan tolkes, for eksempel ved hjelp av [[semantikk|semantiske]] og [[pragmatikk|pragmatiske]] språkregler. Dette er den vanligste bruken av ordet i dagligtalen. [[Informasjonsvitenskap]], [[medievitenskap]] og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan brukes til [[kommunikasjon]] og til å gi mennesker [[kunnskap]].