Redigerer
Industrialiseringen i Norge
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
====Jordbruk – fra stendersamfunn til modernisering==== På inngangen til 1800-tallet var Norge i en form for mellomting mellom et stendersamfunn og et klassesamfunn. Det eksisterte knapt noen adel, og bare tre adelsgods; grevskapene Laurvig og Jarlsberg og baroniet Rosendal. Mesteparten av jorden ble eid av bønder. Omtrent 80 % av befolkningen drev med jordbruk, men dette er som oftest en samlebetegnelse. Gårdbrukere kunne ofte være husbyggere, jegere, fiskere med mer.<ref name="ReferenceA">Side 28-29, Steen: Drømmen om frihet</ref> Om man grovdeler bondesamfunnet, kan man se på fem hovedgrupper: Proprietærer – som eide flere bruk og ofte bodde i toetasjershus, selvstendige gårdbrukere – som eide eller leide jorden de jobbet på, [[husmann|husmenn]] – som jobbet på en jordlapp eid av jordeier og måte gjennomføre pliktarbeid, tjenestefolk og daglønnere – som gjorde jobber som trengtes på forskjellige gårder. De tre siste gruppene, husmenn, tjenestefolk og daglønnere, var politisk umyndige, og hadde ikke stemmerett. De var underlagt jordeierne, som oftest proprietærer eller byfolk, og gjerne omtalt som husbonder.<ref>Side 31-33, Steen: Drømmen om frihet</ref> Husmenn var i flertall i forhold til selvstendige gårdbrukere, men det var stor variasjon innen husmenn også. På Østlandet kunne husmannsplassen være stor nok til at husmannen hadde plass til flere kyr og hest, og noen av disse husmannsplassene var større enn selvstendige gårdsbruk på Vestlandet. Til gjengjeld hadde husmennene på Vestlandet nesten ikke pliktarbeid. Den typiske norske husmann hadde langt større friheter enn en [[leilending]] eller [[livegenskap|livegen]] i form av frihet utenom pliktarbeidet – på Vestlandet stort sett hele tiden. Tjenestefolk var langt mer ufrie, og så lenge de var i tjenesten, var de underlagt husbondens disiplin, og fysisk avstraffelse var innenfor husbondens rettigheter.<ref>Side 34-35, Steen, Drømmen om frihet</ref> Økonomisk hadde bøndene som regel en blanding mellom selvforsyningshushold og pengehushold der selvforsyning var overraskende godt utbredt med tanke på hvor avansert samfunnet var. Handelen gikk oftest i å selge overskudd av egne varer og å kjøpe kaffe, tobakk, bomullsplagg, suppleringsvarer som kjøtt, korn og mel og i noen grad også luksusvarer. For bøndene var det likevel et prinsipp å bruke så lite som mulig av penger. Denne nøysomheten var ikke bare noe som tilhørte bondestanden, også i det offentlige var sparepolitikk normen, delvis etter en inflasjonspolitikk fra rundt 1814.<ref name="ReferenceA"/><ref>Side 32, «Den vanskelige frihet» (bind 10) av Francis Sejersted i ''Norges Historie'' av Knut Mykland (red.), Oslo, Cappelen, 1978</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon