Redigerer Imperialisme (avsnitt)

==Motiver==
=== Sosialimperialisme ===
Ta bort fokus fra innenriksproblemer slik som store ulikheter og dyp fattigdom. Økte inntekter fra kolonier kunne brukes hjemme til sosiale ordninger og hadde støtte i den sterkt voksende arbeiderklassen.<ref>{{kilde www | url=https://www.marxists.org/reference/archive/hoxha/works/imp_rev/imp_ch4.htm | tittel=The theory of "three worlds": A counterrevolutionary chauvinist theory | forfatter= [[Enver Hoxha]] | språk=en | år=1978 | besøksdato=22. januar 2019 }}</ref>{{bedre kilde}}

=== Sosialdarwinisme ===
[[Fil:The white mans burden.gif|thumb|Satirisk fremstillg av «The White Man's Burden»]]
[[Fil:Slaves ruvuma.jpg|thumb|Arabiske slavehandlere langs elven [[Rovuma|Ruvuma]] (Rovuma) i dagens Tanzania og Mosambik]]
En tolkning av [[Charles Darwin|Darwins]] lære med målet om å «sivilisere de svake» innebar i at den rike vesten hadde plikt til å hjelpe de «fattige» og «uvitende» med å få «skikk» på seg selv. Dette kommer til uttrykk i [[Rudyard Kipling]]'s dikt ''[[The White Man's Burden]]'' fra 1899. Der tar han til orde for at den hvite mann har en plikt til å sivilisere de usiviliserte som han betegner som en blanding av halvt djevel og halvt barn.<ref>[http://www.wsu.edu:8080/~wldciv/world_civ_reader/world_civ_reader_2/kipling.html Rudyard Kipling, The White Man's Burden (1899)], Washington State University, av 24 november 2008</ref> Ettersom man trodde lavt utviklingsnivå skyldtes dårlige arveanlegg hos de innfødte, måtte de som hadde kommet lenger i utviklingen påta seg ansvaret for å styre. Kampen mot barbariske straffemetoder og [[slavehandel]]en var også argumenter som ble brukt. Spesielt kampen mot de arabiske slavehandlerne ble viet stor oppmerksomhet og ble den første store opinionsbevegelsen i europeisk historie.<ref>''Aschehougs Verdenshistorie'', 2. utgave, Bind 12 1870-1914, s.139, ISBN 82-03-22368-0</ref>

Etter første verdenskrig ble den offisielle begrunnelsen for videre kolonistyre «velferd», «omsorg» og «tilsynsstyre» til områdene kunne stå på egne ben. Etter hvert ble det også bevilget midler til «utvikling» i koloniene. Slik går det en linje fra imperialismen til dagens [[u-hjelp]].

===Kirkens ønske om misjonering===
Noen kristne bevegelser så det som en plikt å omvende [[hedning]]ene i «usiviliserte» land ut ifra [[Bibelen]]s [[misjonsbefalingen|misjonsbefaling]], [[Matteus]] 28:18-20: «''Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende''.» For de troende ble det ansett som en plikt enten å støtte eller selv delta aktivt i misjoneringsarbeidet overfor fremmede kulturer.<ref>{{kilde www | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011200077 | tittel= Hedningemisjonen i tverrsnitt : kortfattet populær misjonsteori  | forfatter= Sven Wisløff Nilssen | forlag=[[Lutherstiftelsen]] | år=1938}}</ref>

===Etterspørselen etter råvarer ===
Etterspørselen etter råvarer som følge av industrialiseringen ble stadig viktigere utover på 1800-tallet. 

===Våpenoverlegenhet===
Det var helt avgjørende for erobringer at vesten hadde total våpenteknisk overlegenhet. Amerikaneren [[Hiriam Maxim]] fant opp maskingeværet i 1880-årene. [[Maxim-geværet]] er blitt omtalt som imperialismens vidunderverktøy. Dette gjorde det mulig for et fåtall soldater og offiserer å stå i mot en «horde» av innfødte som stormet mot en sikker død.
[[Fil:Metralhadora 1884.jpg|thumb|left|Bilde av 1884 [[Maxim maskingevær]]]]