Redigerer Ilakomplekset (avsnitt)

==Reguleringen og bygningene==

Kristiania kommune kjøpte Ilaløkken i 1897 med tanke på boligbygging.<ref>Røhne, side 165</ref> Reguleringssjef [[Harald Hals]], som ledet Boligdirektørens kontor, sto selv for utformingen (reguleringen) av Ilakomplekset med plassering av gater, plasser og bygninger i terrenget. Bygningene følger det skrånende terrenget, med en rekke trapper og murer.

Ilaløkken er anlagt med storkvartaler, som var vanlig tidlig på 1900-tallet: flere kvartaler er planlagt og bygges ut samlet, og gater, plasser og bygninger følger terrenget, og gårdsrommene er åpne og grønne. Kvartalene er normalt større enn i 1800-tallets leiegårdskvartaler i rutenett, der tomtene ble solgt og bygningene tegnet for én og én tomt.

Grøntanleggene i Ilakomplekset ble fra de ble bygget stelt av kommunens parkvesen, under ledelse av bygartner [[Marius Røhne]], som prioriterte høyt små grøntanlegg  i boligstrøkene og ved kommunens gårder og institusjoner.<ref>Røhne, side 67</ref> I 1931 ble nabolagsparken på [[Evald Ryghs plass (Oslo)|Evald Ryghs plass]] anlagt.

Bygningene er i tre og fire etasjer, fasader i pusset tegl, med store, rene flater, noen fasadedekorasjoner, men med dempet uttrykk. Stilen er nyklassisisme, også kalt 1920-tallklassisisme og nordisk klassisisme. Kvartal IIA, muligens flere, er tegnet av [[Harald Aars]], byarkitekt 1920-1940. I 1928 var bygningene ved Ilatrappen gule og røde.<ref>[https://www.nb.no/items/6c251512645ce89ac66f9f9a8d00c13a?page=37&searchText=%22alexander%20kiellands%20plass%22~2 ''Storlosjemøtet i Oslo 22–25. juli 1928., side 37.] Besøkt 29.3.2020.</ref>

Tårnet på kvartal IIA (Fougstads gate 41) ligger i aksen for Ilatrappen, og kalles ''Haraldstårnet'', av ukjent grunn.

–*I, Fougstads gate 24-34 og Hermann Foss’ gate 21-29, 90 leiligheter, ferdig 1925-26
*IIA, Fougstads gate 27-51, 131 leiligheter og 1 butikk, ferdig 1925-26
*IIB, Uelands gate 26-52, 114 leiligheter, ferdig 1926-27
*III, Colletts gate 53-79, 106 leiligheter, ferdig 1929
*IV, Evald Ryghs gate 2-14, 44 leiligheter, ferdig 1931
*V, Colletts gate 56-60 og, Diriks gate 1-7, 159 leiligheter og 2 butikker, ferdig 1928-29. Bygging måtte avvente flytting av Parkvesenets planteskole til Sogn<ref>Røhne, side 57</ref>
*VI, Geitmyrsveien 37 og 37B samt Colletts gate 51 og 55B-E, 60 leiligheter, ferdig 1932, stilen er nyklassisisme på overgangen til [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]].
Totalt antall leiligheter er noe over 700.<ref>Antallet er 704 ifølge oppstillingen som bygger på kommunens kilder, mens Ole Daniel Bruun: ''Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø''. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, på side 178 oppgir 725</ref>

Kvartalene I, II, III og V ble bygget som kommunale leiegårder, mens IV og VI ble kommunale aksjeselskaper. Flere deler av byggearbeidet ble utført som nødsarbeid, det vil si ved at arbeidsledige ble ansatt for å motvirke den økonomiske nedgangen. Gårdene er i dag borettslag eller sameier.

Befolkningen var fra starten blandet, med arbeidere og lavere og høyere funksjonærer.<ref>[http://www.ilatrappen.no/imggal/1.JPG Det sosialistiske tidsskriftet Plan, utgitt 1933-36, hefte 2, side 35]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Om Ilakomplekset sies i utkast til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005-2020<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/planer_og_utredning/kommunedelplaner/article18839-8031.html Plan- og bygningsetaten 2005, hovedrapport side 77]</ref>:
{{sitat|  
Ila-området fra 1920-årene er kanskje det flotteste helhetlige boligområdet fra 1920-tallets boligreisning i Oslo. Området fremstår med byplanmessige trekk og et helhetsgrep på høyde med Torshov, men betydelig mer intakt og godt bevart enn dette. Sonen omkring Ilatrappen er unik, men området har også andre sterke sekvenser av historiske byrom. Mot øst fremstår området med en slående bysilhuett dominert av de lange, horisontale takflatene, kun brutt av enkelte monumentale elementer (tårnene på Ila skole). …}}
[[Riksantikvaren]] omtalte Ilakompleksene slik i 2010:<ref>[http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf NB!registeret, Riksantikvarens hjemmeside. Velg ''Ila'' i venstre kolonne]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 9. januar 2011)</ref>
{{sitat|Hele anlegget, og særlig sentralpartiet med trappeanlegget, vurderes å være av nasjonal interesse. Ilatrappen med den omliggende bebyggelsen er av de mest storslåtte trappeanlegg i Norge og viser til fulle den nordiske byformingstradisjonens formingsvilje, og evne til å skape varierte romforløp og monumentale aksedragninger som dramatiserer lokale topografiske særtrekk.…}}