Redigerer Ida og Lyra (avsnitt)

=== Ida ===
SIS-agenten [[Torstein Raaby]] hadde fått i oppgave å etablere og drive etteretningstjeneste om det som angikk Tirpitz. Etter å ha fått opplæring i England, kom han seg til Tromsø med åtte radiosett, der fem av dem ble gjemt for senere bruk. Fra Tromsø kom han seg først til Hammerfest, også til Alta med båt i slutten av september 1943. Til Alta hadde Raaby med seg kortbølgesenderen "Ida", og møtte sin gamle venn Karl Rasmussen som arbeidet i vegvesenet. Rasmussen skaffet Raaby jobb i vegvesenet og tilholdssted i ei brakke der kassakontoret lå. Senderen ble plassert under gulvet i brakka. I midten av oktober så alt ut til å være i orden, og Raaby forsøkte å få kontakt med stasjonen i England. På grunn av tekniske utfordringer kom Ida først på luften 11. november 1943, og kunne fra da rapportere direkte fra Elvebakken i Alta. Raaby ble stasjonens telegrafist, mens Rasmussen tok lederansvaret. Etter forbindelsen var i orden jobbet de med å verve medlemmer til gruppa, og fikk raskt engasjert [[Harry Pettersen]] som hovedkontakt i Kåfjord. Rasmussen vervet videre [[Jonas Kummeneje]], som skulle holde oppsyn med skipene i [[Langfjorden (Alta)|Langfjorden]], en sidefjord til Altafjorden. Etterhvert ble også [[Halvor Opgård]] engasjert; Opgård hadde kjempet i Alta bataljon mot tyskerne under kampene i [[Narvik]]. I Hammerfest hadde gruppen kontakt med [[Elias Østvik]].<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Militær motstand i nord 1940-45 : jakten på Tirpitz, Arnøytragedien, operasjon MARTIN og SEPALS|etternavn=Pedersen|fornavn=Gunnar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1982|isbn=82-00-06328-3|side=93}}</ref> <ref name=":10">{{Kilde bok|tittel=Alta bataljons historie : 1898-1995|etternavn=Andersen|fornavn=Trygve|utgiver=Bjørkmanns AS, Alta|år=1996|isbn=82-90579-14-4|utgivelsessted=Alta|sider=183-186|kapittel=Etterteningsstasjonene Ida og Lyra}}</ref> <ref name=":3" />