Redigerer Ian Dury (avsnitt)

== Blockheads-gjenforening, sykdom og død, 1990–2000 ==
Mens de andre medlemmene av The Blockheads hadde deltatt på flere av utgivelsene siden bandet ble oppløst, var forholdet til Watt-Roy og Charles fortsatt surt. Dette endret seg imidlertid nærmest ved en tilfeldighet i forbindelse med en ''Apples''-forestilling, og i 1990 bestemte de seg for en gjenforening for en håndfull konserter, noe de ikke hadde gjort siden midten av 80-tallet. Før dette materialiserte seg døde imidlertid Charles av [[kreft]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.trebuchet-magazine.com/blockheads-wilko-johnson/ |tittel=Blockheads and Wilko Johnson |verk=Trebuchet Magazine |forfatter=Simon Reed |dato=2014-12-25 |besøksdato=2024-12-03 |språk=en}}</ref> Han ble erstattet av [[Stephen Monti]], og konsertene, der inntektene gikk til Charles' familie, ble gjennomført. En av konsertene ble også utgitt som ''Live! Warts ’n’ Audience''.

Gjenforeningen bidro også til at Dury og Jankel igjen begynte å skrive sanger sammen, og i 1992 kom ''The Bus Driver’s Prayer & Other Stories''. Dette ble Durys siste [[soloalbum|soloutgivelse]], da Watt-Roy heller ikke bidro her. Plata ble ingen kommersiell suksess, men for første gang på mange år fikk Dury gode anmeldelser. I årene som fulgte spille Ian Dury & the Blockheads konserter, blant annet på [[Roskilde-festivalen]] i 1997. På denne tiden fikk Dury for første gang diagnostisert [[tarmkreft]] og gjennomgikk [[Kirurgi|kirurgisk]] behandling.<ref>{{Kilde www |url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/interview-ian-dury-great-sense-of-tumour-1172226.html |tittel=Interview: Ian Dury: Great sense of tumour |verk=The Independent |forfatter=Deborah Ross |dato=1998-08-17 |besøksdato=2024-12-03 |språk=en}}</ref> Etter oppfordringer fra [[UNICEF]] ble Dury nå også for første gang talsperson for kampen mot polio, og han fikk med seg [[Robbie Williams]],<ref>{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/779453.stm |tittel=Robbie's tribute to Ian Dury |verk=BBC News |dato=2000-07-07 |besøksdato=2024-12-03 |språk=en}}</ref> selv en stor fan av Dury, som på denne tiden fortsatt spilte i [[Take That]] på en reise til [[Sri Lanka]] for å fremme [[Poliovaksine|poliovaksinasjon]].

Gjennom 90-tallet skrev Dury også flere nye sanger, først og fremst sammen med Jankel, men også i noen grad med andre medlemmer av The Blockheads, og i 1998 kom den første [[studioalbum|studioplata]] fra bandet på 18 år, ''Mr. Love Pants''. Den kom ikke høyere enn 57.-plass på de britiske listene, men musikalsk tydet den på at Dury var tilbake til den mer funky musikken han tidligere var kjent for. Monti var på dette tidspunktet erstattet med [[Dylan Howe]].

Ikke lenge etter fikk han imidlertid beskjed om at kreften var kommet tilbake, og at den nå var uhelbredelig. Han fortsatte imidlertid å spille inn nye sanger, og resultatet ble den posthume ''Ten More Turnips From the Tip'', som kom i 2002. Selv om Dury skrev alle tekstene, var han for dårlig til å synge inn to av disse. Vokalen på disse ble derfor lagt på av henholdsvis Chaz Jankel og Robbie Williams, sistnevnte etter at han hadde hørt den sunget av Jankel i Durys begravelse. Etter en krangel med Gallagher hadde Payne på dette tidspunktet forlatt bandet og blitt erstattet av [[Gilad Atzmon]]. Dury bidro også med vokal på [[Madness]]-singelen «Drip Fed Fred» i 1999.

Dury forsøkte aldri å skjule sykdommen, og så sent som to måneder før sin død bidro han på en støttekonsert for kreftofre. Denne åpenheten bidro blant annet til at daværende minister [[Mo Mowlam]], som selv hadde vært gjennom kreftbehandling, ble en nær venn av Dury. Blant dem som besøkte ham på sykeleiet var også [[Paul McCartney]], et noe ironisk faktum tatt i betraktning at Durys sønn Baxter sier han ble oppdratt til å lære at [[The Beatles]] var et dårlig band.