Redigerer IKT-didaktikk (avsnitt)

=== IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis ===

==== Kjennetegn ved IKT-bruk ====

I en konstruktivistisk undervisningspraksis vil IKT bli sett på mer som en støtte for forskjellige læringsaktiviteter. Eleven skal produsere kunnskap og ikke bare være en passiv konsument. Her kan teknologien være en viktig støtte for elevenes egne uforskningsprosesser. Elevene kan lage sine egne personlig hjemmesider eller multimodale presentasjoner (lyd,bilde og video). Her følger noen eksempler:

* ''En 12 år gammel gutt skriver fast i bloggen sin om hvordan det går med fotballaget hans.''

Gjennom en blogg kan man publisere personlig informasjon om seg selv. Bloggen gjør det vesentlig lettere for brukere å kommentere på hverandres hjemmesider. Bloggere knytter seg sammen i et nettverk av hyperlenker og etablerer ofte uformelle interessefellsskap (Hoem 2005: 29-30). Det har også vært eksempler på at bloggere kan styrke ytringsfriheten fordi de slipper unna tradisjonelle sensureringsmekanismer. Vanlige mennesker kan få en sterkere stemme i offentligheten (Benkler 2006).

* ''En skoleklasse kan for eksempel bruke blogg til å lage en avis der de legger ut tekst og bilder om skoleaktiviteter på internett. Slik kan elevarbeidet bli mer synlig for andre lærere, foreldre, og elever på skolen. Dette vil kunne gjøre elevene mer ansvarlig for sine personlige meninger.''

Å vite at andre skal se arbeidet man gjør, kan gi ekstra motivasjon og virke positiv på elevens skriveglede og tekstskaping (Engelsen 2003, Dysthe 
2003, Engelsen og Winje 2005).

* ''Elever vil kunne gjøre forskjellige typer spørreundersøkelser eller gjennomføre forskjellige typer målinger i naturfag.''

Internett gjør det mulig for barn å være kreative og produserende. Man kan stimulere til mer oppdagende læring og bygge opp under ideen om ”eleven som forsker”.

==== Generelle kjennetegn ====

Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess. Læring inntreffer når eleven er dypt engasjert i et tema. Man må selv anstrenge seg for å forstå et problem. Feil og forvirring vil av og til inntreffe. Det naturlige utgangspunktet for undervisningen er ikke innholdet, men elevenes interesser og bakgrunnsforståelse. Fordi elevene har ulik erfaring vil de også søke å få besvart forskjellige spørsmål. Elevaktivitetene vil derfor variere. Forståelse oppstår når man klarer å integrere nye ideer med tidligere antakelser.

Prosedyrekunnskap blir verdsatt, det vil si at læreren er opptatt av at elevene skal lære å lære. Elevene vil alltid lære seg forskjellige arbeidsformer når de jobber med et faglig innhold. De bør derfor få bestemme selv hvordan man skal utforske et tema heller enn at prosedyrene blir bestemt av læreren. Dette gjelder både planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter. Hvis de får være med å utvikle vurderingskriteriene vil de også lære seg å drive med meningsfylt selvovervåkning av eget arbeid. Skriving som læringsaktivitet blir sett på som viktig for at elevene skal kunne utvikle egne idéer. Læreren vil derfor ofte gi oppgaver som krever skriftlig refleksjon.

Å fremkalle et læringsengasjement blir viktigere enn det spesielle innholdet man jobber med. Selv om lærere kan få elever til å gjøre skolearbeid ved å bruke forskjellige sanksjoner og incentiver, så vil dyp forståelse bare inntreffe hvis eleven er motivert av et ønske om å forstå noe. Læreren må derfor la elevene jobbe med oppgaver som de selv synes er meningsfylte. Undervisningsinnholdet bør ha eksempler som er relevante for elevenes egne erfaringer. En konstruktivistisk undervisningspraksis krever høy lærerkompetanse og er tidkrevende. Læreren må veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Dette er en mer krevende jobb enn bare å presentere et innhold for eleven som er ordnet på forhånd. Læreren kan ikke overføre sin forståelse fordi eleven må konstruere begrepene selv. Læreren må selv fremstå som lærende ved å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap.
Elevvurderingen bør bygge på at elevene demonstrerer og kommuniserer sin egen forståelse. De bør vise evne til å løse problemer heller enn at læreren kontrollerer hvilke faktaspørsmål eleven kan gjengi (Becker 2000, Becker og Riel 2000).