Redigerer Hvittingfoss (avsnitt)

===1651–1871===
Det ble drevet en form for industri ved fossefallene på Hvittingfoss så langt tilbake som på 1600-tallet, kanskje før. I [[1651]] er det oppgitt at det fantes fem sagbruk ved det nordre fossefallet, kalt ''Nord-fossen''. Det var tre sager på ''brubakksiden'' og to på ''øyasiden''. Øya, som den gang var gårdsbruk, delte fossefallet i to, Nord-fossen og ''Sør-fossen''.

På denne tiden tiden var [[Norge]] i union med [[Danmark]]. Det var et privilegium fra den Danske kronen å få drive sagbruk i Norge. Privilegiene ved «Vittingfossen» var gitt grevene i [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og Laurvigen ([[Larvik]]). I [[1650-årene]] var det tillatt å skjære 48000 [[tylft]]er bord i året på disse fem sagene. Salget av materialene måtte da bare skje til borgere av byene [[Tønsberg]] og Larvik. Hvor lenge denne ordningen holdt er ikke kjent, men senere var sagene stort sett i hendene på forskjellige handelsfamilier i [[Vestfold]]byene og [[Drammen]].

I [[1863]] eide Hans Jørgen Li fra Søum ''Vittingen'' og ''Nordre sag'', Haldor Anderssøn var eier av ''Søndre'' og ''Mellom Sag'', Haldor Anderssøn eide også to møller på øyasiden ved ''Sørfossen''.